Til Magni, som sier
> Eit praktisk problem er rett og slett utsendinga av mail til store lister
> (eg går glatt ut frå at Trond veit ein del om det ;)), det har tendens til
> å gå skeis, og dessutan er det veldig lett å trykke "yes, reply to all
> recipients" når ein evt. skal svare på mailen. Dette genererer masse støy,
Teknisk sett er det ikke noe problem å sende ut e-post til hundrevis
av folk, samtidig som disse ikke gis mulighet til å sende "REPLY" til
alle de andre. Man kan med andre ord skjule hele hurven av mottakere
fra hver enkelt mottaker. Så dette er ingen innvending.
> evt. sl øsing med bandbreidde pga. bouncing av mail som ikkje kjem fram av
> di ein har fjerna mailaliaset for å unngå spamming.
En trenger ikke noe synlig mail alias. Man kan la både TO: - og CC: -
feltene stå tomme, og trenger bare en adressat i BCC: -feltet når man
sender ut mail til en haug med folk. Da er det umulig for hver enkelt
mottaker å gjøre noe annet enn å svare til *avsenderen*. Jeg sendte
ut takkebrev til *hver enkelt* av de mer enn 900 Ericsson-supporterne
på denne måten.
Jeg sa:
> > Skullerud/Onsoien er i denne saka ganske enkelt (politisk) uenig med
> > meg i et valg som må gjøres mellom to hensyn:
> >
> > -Hensynet til at enkeltpersoner ikke nå og da skal risikere å få en
> > uønsket e-post (fra aksjoner de er uenige i, eller fra firmaer)
> >
> > og
> >
> > -Hensynet til rask og kraftig oppslutning om solidaritetskampanjer,
> > og å få bygget opp opposisjonelle Internett-nettverk fort.
> >
> > I valget mellom disse to prioriteringene er det siste viktigere for meg
> > enn det første.
>
Magni svarer:
> Problemet er at sjølv om folk har sagt a så seier dei ikkje absolutt b
> etterpå. Om eg seier ja til å skrive under på ei kampanje mot nedlegging
> av Ericsson, seier eg ikkje dermed ja til å vere med på andre kampanjar
> som tilfeldigvis vert organisert av dei som organiserte den fyrste.
Sjølsagt:
Du, som støtta Ericsson-aksjonen, kan nå risikere (helt hypotetisk,
dette er et tenkt eksempel) å få en mail fra en aksjon til støtte
for U.F.F., som er den nyetablerte sammenslutninga av (mindre)
uavhengige fagforeninger - dannet for å hindre at arbeidsrettsrådets
innstilling som tar fra dem streikerett og bare gir den til de store
fagforbundene, får gjennomslag. Og det er kanskje slik at du ikke vil
støtte mindre fagforeningers fortsatte streikerett? (du sa noe om at
du ikke støtta streikerett i ei nylig melding. A propos dette, se
KK-artikkelen http://194.52.240.222/nyhet/innenriks/040397a.html )
Hvis du skulle få slik e-post, trykk DELETE (1/2 sekunds operasjon).
Hvis du er ekstra forbanna, returner mailen til avsenderen med en kort
kommentar (krever et minutt eller så). Greitt nok.
Men jeg holder fast ved at det "overgrep" mot den enkelte mottaker som
ligger i at man *nå og da* får e-post med en støtteoppfordring som i
tillegg er uønsket , er *minimalt* i forhold til den mulighet som
opposisjonelle (i betydninga "har ikke særlig makt i vår type
samfunn") bør gis til å kunne benytte e-post-adresser de har fått
tak i over nettet.
Jeg gjentar: Dette er et *politisk* valg. De som mener at vi ikke lever
i et samfunn hvor et fåtall kapitalister og deres statsapparat har den
avgjørende makta (det mener jeg), men i stedet mener at alle grupper
har omtrent den samme rimelige adgang til å få andre i tale, vil
kanskje legge størst vekt på at man *aldri* skal plages med
post fordi man en gang tidligere har tatt offentlig stilling i ei sak.
Vi har ganske enkelt hver vår virkelighetsoppfatning. Magni er i
Venstre. Jeg er (mer eller mindre) i RV.
Ærlig alt: Realistisk sett så vil det komme bøttevis med
uinteressant e-post (hvorav en god del kommersielt mas) til hver
nett-bruker, for hver sjelden gang det kommer en oppfordring om støtte
til en eller annen aksjon. Hva med litt romslighet? Dessuten: Kan det
ikke tenkes at man faktisk går glipp av noe man *ville* støtte, hvis
aktivister skal nektes å bruke e-post-adresser de har fått tak i
forbinmdelse med andre aksjoner?
Bruce taylor frykter at folk vil avstå fra å støtte Web-kampanjer
hvis de veit at det betyr at de kanskje vil få andre henvendelser i
frantida. Dette *er* et poeng. Min vurdering er at dette likevel ikke
er en så betydelig innvending at det oppveier gevinsten ved å ha
mulighet for aksjoner til å nå mange, og fort, på denne måten.
Time will show, for dette vil uansett gripe om seg. Hele denne
diskusjonen er -- sjøl om den har sine interessante sider --
grunnleggende sett like formålsløs som å diskutere om man skal ta
avstand eller ikke fra været i Trøndelag (og det er *meget* god grunn
til å ta avstand fra det!):
Så lenge folks e-post-adresser på mange forskjellige måter er
tilgjengelige over Web, så vil alle mulige interessenter samle og
systematisere slike adresser for sine formål, sende de systematiserte
samlingene med navn til andre, ja t.o.m. *selge* dem som et "produkt".
Dette pågår nå! Og dette har vi bare sett starten på. Ingen, heller
ikke Datatilsynet, kan hindre det. Det betyr ikke at jeg synes den
kommersielle delen (eller nazisme-delen, eller barneporno-delen) av
dette er OK. MEN VI MÅ LÆRE Å LEVE MED ALLE KONSEKVENSER AV NETTET!
Og det betyr bl.a. annet at vi må bli tjukkhuda og ha kalde hoder når
det gjelder rutinemessig slusing av uinteressant e-post rett i søpla.
(Det vil sjølsagt også komme program-snutter som i noen grad
filtrerer ut ting for oss automatisk).
Magni sier:
> Bandbreidde
> kapasitetet er ikkje uavgrensa, og det er meir enn ein mailserver som har
> måtta knele pga. haugar av mail som har stått i k ø pga. spammarar.
Først: Dette skjer i forbindelse med hemningsløs *kommersiell* misbruk
av nettet. Jeg har ennå til gode å oppleve *politisk* "spam" (og jeg
har holdt på siden 1992).
Men la gå: Hvor sannsynlig er det at framtidas servere vil "knele"
p.g.a. politisk aktivisme i form av e-post til noen hundre folk? Nå
bygges kapasiteten ut slik at nettet skal kunne ta toveis forsendelser
av lyd og video i sann tid. *Et* sekund med toveis lyd krever like
mange bits som en aviskronikk (60 - 70 kbit). med video blir det enda
mer. M.a.o. er det himmelropende feilprioritert å rette anklager mot
de som sender *tekst* over nettet for å være "usolidariske" (med
hvem, tør jeg spørre?), ved at de angivelig legger beslag på
urimelig mye kapasitet. Skal man kritisere noen for å breie seg,
så må det være slike som morer seg med å sørfe rundt på Web og
hente opp lyd, video og bilder (ofte glaning på video i sann tid) -
eller slike som spiller ping pong med hverandre med lyd og video.
Nå finner jeg det formålsløst å moralisere mot dem også. Men rett
i hvert fall ikke baker for smed: De politiske og andre dissidenter
som sender TEKST over nettet, om så det noen ganger skulle være til
noen hundre (i meget sjeldne tilfeller tusen) mottakere, er i denne
sammenhengen *ubetydelige* når det gjelder å beslaglegge kapasitet,
og vil bli -- relativt sett -- enda mer ubetydelige når nettet etter
hvert får stadig mer kapasitet, og trafikken får sterkere innslag av
lyd og levende bilder!
Trond Andresen