Re: Hverken Hverven eller Andresen

Einar Braathen (Einar.Braathen@sefos.uib.no)
Tue, 21 Jan 1997 14:13:17 +0100

Takk til Trond Andresen for friskt svar på mitt innlegg. Jeg forsøkte både å
slå mot begge (Hverven og Andresen) og å bygge bru. Når Trond et par ganger
mener jeg slår inn åpne dører, så ser han egentlig den felles brua, og godt
er det.

Vår uenighet går på KUNNSKAPS-synet. Etter min mening har Trond en for
snever forståelse av kunnskap:

>Økt kunnskap betyr akkurat det som står: Gjennomsnittlig økt nivå på alle
>sider ved det som de fleste av oss oppfatter som kunnskap: Lesekyndighet,
>regnekyndighet, samfunns- og historiekunnskap, kunnskap om vitenskap og
>teknologi. Jeg tror de fleste skjønner hva jeg mener når jeg bruker
>samlebetegnelsen "kunnskap".

Dette blir for en-dimensjonalt. Grunnen til at jeg refererte til Weber og
fire ulike former for rasjonalitet (og kunnskap), var ikke for å gi Trond en
anledning til å være spydig.

> Ellers så argumenter du på følgende lærde vis: "Max Weber opererer med
>fire forskjellige typer rasjonalitet. Andresen opererer med bare EN. Jeg
>(Einar) kan ikke ta alvorlig en argumentasjon som ikke bygger på Webers
>begrepsapparat".

Det er ikke Weber's begreps-apparat, men hans eksempel i å se på
rasjonalitet som noe
fler-dimensjonalt jeg ønsket å slå et slag for. Etter min oppfatning har
Weber både her og andre steder mye å tilføre Marx og andre som følger Karl
på enøyd vis. Med Weber satte jeg altså opp fire former for kunnskap eller
rasjonalitet:

>> 1)Formåls-rasjonalitet (kalkulasjon av midler i forhold til
>> fastlagte mål; teknologi),
>> 2) verdi-rasjonalitet (etikk eller religion som definerer mål, samt
>> framdriver samsvar mellom liv og lære),
>> 3) teoretisk rasjonalitet (teologi, filosofi, ikke-empirisk
>> vitenskap) ,
>> 4) praktisk rasjonalitet (håndverk).

Så viser det seg at Trond kan slappe av og slippe "å lese Max Weber de
nærmeste ukene". For du er genial, Trond; når du tvinger deg selv til å
definere rasjonalitet, viser du deg som en sann Weberianer, i betydningen av
å være fler-dimensjonal:

>La oss kalle min variant for A-rasjonalitet og A-irrasjonalitet:

Står A'en for Andresen?

>A-RASJONALITET: Mennesket handler på grunnlag av en gjennomtenkt vurdering
>av de forskjellige forslag og argumenter som framsettes, og ut fra et
>grunnsyn som går ut på at alle mennesker har like stor verdi, og
>grunnleggende felles interesser.

Dette er flott. Setningen før komma tar inn formålsrasjonalitet, mens etter
komma bygges det inn verdirasjonalitet ("ut fra et grunnsyn som går ut på at
alle mennesker har like stor verdi, og grunnleggende felles interesser").

Problemet er at disse verdi-premissene åpner for nye tolkninger, nye
stridigheter. Din 'A-rasjonalitet' er intet entydig. Hva betyr egentlig
frasene om at "alle mennesker har like stor verdi" (dette er enhver
kristen-liberal borger enig i, mens folk utenfor den kristne kulturkrets kan
ha andre oppfatninger) og "har grunnleggende felles interesser" (dette er jo
korporativismens grunnidé).

Dette problemet innser kanskje Trond selv, for i neste omgang vender han
tilbake til den en-dimensjonale "trygge" kunnskaps-definisjonen, med
tilliggende herlig naiv (men klassisk) framskritts-tro:

>Jeg påstår altså at tendensielt og langsiktig økende kunnskapsnivå (med
>tilbakeslag og t.o.m. langvarig tilbakegang i enkelte deler av verden og
>visse epoker, men likevel langsiktig økende i et flere-århundrers
>perspektiv) vil tendensielt (med lignende reservasjoner som i forrige
>parentes) øke A-rasjonaliteten i verdens befolkning.

Problemet er Trond Andresens virkelighetsforståelse:

>Jeg legger økonomisk-materielle forhold til grunn for å forstå avgjørende
>sider ved menneskets ideologi og psykologi (dvs. marxisme)
>
>Jeg legger en forståelse av virkeligheten til grunn som er basert på
>prosesstenkning, vekselvirkning ( tilbakekopling), forandringer (som av og
>til utløser brå forandringer - i jålete språkbruk kalt "paragdigmeskift").
>Dette er den moderne varianten av den marxistiske dialektikken.

Problemet er at denne "vekselvirkningen" trenger et formidlende ledd. Dette
leddet er SPRÅKET. Det overser "den marxistiske dialektikken". Det er en
slik innsikt jeg mener folk som Hverven og Ronny Selbæk Myhre prøver å
tilføre her på KK-Forum. Dette er litteratur-innsikt, og Trond A viser selv
hvorfor han ikke har slik innsikt:

>Hva vet du om min litteratur-innsikt, Einar? Jeg har kanskje en annen
>smak enn Hverven, men leser ganske mye. Bør jeg kanskje slå om meg med
>sitater for å bli akseptert som en lesende person?

Litteraturinnsikt Å lese mye Kunnskap .

Dette kaller jeg B-rasjonalitet.
(Som ikke har noe med Braathen å gjøre).

Hilsen Einar