"intelligensens pessimisme, viljens optimisme"
til en kommunistisk parole. Hverken Hverven eller Andresen evner å forholde
seg til den dobbelthet vi finner både ved 'menneskenaturen' og den
industri-kapitalistiske moderniteten.
Gramsci tilnærmet seg samtidas nye teknologi med kjølig analytisk skepsis i
bl.a. notatet 'Amerikanisme og Fordisme' (s. 277 -318 i "Selections from
Prison Notebooks". Lawrence and Wishart, London1971, paperback 1991). Altså
intelligensens pessimisme. Han innså videre at den raske revolusjonen og
innføringen av et samfunn basert på en 'rasjonell plan' var ugjennomførbar i
vestlige industrialiserte samfunn, med mindre de revolusjonære ideene hadde
vunnet kulturelt hegemoni først. (Vi som har levd etter Gramsci vil kunne
enes om at slike revolusjoner ovenifra nok er mulig, men fører til moderne
despotier heller enn sosialistiske samfunn). I vår bevissthet må det skje
et radikalt brudd med den herskende (borgerlige og kapitalistiske)
'rasjonaliteten' til fordel for en ny type folkelig forankret rasjonalitet.
Kommunisme må fremstå som 'sunn fornuft'.
Dersom Andresen vil stemple dette som 'historisk idealisme', så brekker han
den gren som kan redde ham over den stalinistiske ('marxist-leninistiske)
avgrunnen av dogmatisk materialisme. Og dersom Hverven gidder å leite, vil
han finne enkelte oaser av kritisk og udogmatisk marxisme der kulturanalyse
og modernitetskritikk har en viktig plass.
Trond Andresen er egentlig (ufrivillig?) en flott idealist i den forstand at
han kjemper for kommunisme som 'sunn fornuft', skissert som GAFS , det
Gjennom Automatiserte Framtids-Samfunn. Problemet er at han ikke innser at
hans subjektivt skisserte 'sunne fornuft' er basert på et utilstrekkelig
fornufts-begrep. Andresen skriver til Hverven:
>Da gjenstår --såvidt jeg kan skjønne-- følgende motargument: Det er de
>irrasjonelle og mørke sider ved MENNESKENATUREN som gjør det umulig å
>realisere slike gode framtidssamfunn (utopier). Er det det du mener?
Hverven svarer sikkert for selv selv. Andresen polemiserer mot de av oss som
måtte mene at
> vi går mot en verden med et høyere kunnskapsnivå, bedre kommunikasjoner,
> bedre adgang til informasjon, men som samtidig forblir, eller blir enda
mer, barbarisk.
Isåfall
>vil jeg gjerne ha nærmere forklart hvorfor mennesket --under ellers like
>vilkår-- blir _mer_ og ikke _mindre_ irrasjonelt i sin oppførsel når det
>gjennomsnittlige kunnskapsnivået øker.
I Trond Andresens verden er man enten "rasjonell" eller "irrasjonell".
Etter Max Weber's bidrag til moderne kultur- og samfunnsvitenskap burde ikke
dette vært mulig. Det er flere typer rasjonalitet hos Weber - ifølge
Stephen Kalberg fire alt:
1)Formåls-rasjonalitet (kalkulasjon av midler i forhold til fastlagte mål;
teknologi),
2) verdi-rasjonalitet (etikk eller religion som definerer mål, samt
framdriver samsvar mellom liv og lære),
3) teoretisk rasjonalitet (teologi, filosofi, ikke-empirisk vitenskap) ,
4) praktisk rasjonalitet (håndverk).
'Økt kunnskap' kan øke langs en eller flere av disse fire dimensjonene
samtidig. Hvilke av dem er det Andresen sikter til når han skriver om 'økt
kunnskap'?
Vi har sett at land som går gjennom raske moderniserings-prosesser ofte blir
mer 'rasjonelle' når det gjelder dimensjon 1), teknologi, samtidig som
ingeniører og økonomer får mer tid og behov for å studere 'skriften', f.eks,
Bibelen eller Koranen - de blir altså samtidig mer rasjonell langs dimensjon
2). Dette kalles totalt tåkeleggende for 'reaksjonær fundamentalisme' f.eks.
når dette skjer i arabiske land. Ikke tilfeldig er lederen for FIS
-'fundamentalistene i Algerie - en dataingeniør.
Problemet ved ethvert kommunistisk prosjekt - ikke bare Andresens 'GAFS' -
er at arkitektene har en tendens til å glemme dette med verdi-rasjonalitet.
I dagens verden fortoner 'kommunisme' seg som en totalt IRRASJONELL idé for
de fleste 'opplyste' mennesker, særlig kanskje i arbeiderklassen. For å
avslutte der jeg begynte, nemlig med Gramsci, så er dette utfordringen i
dag. Vi må endre de kulturelle hegemoni-forholdene. (Med mindre man, som
dekonstruktivistene og andre 'postmodernister' , anser begrepet 'hegemoni'
som ubrukelig. Hva mener du, Hverven?)
I denne hegemoni-kampen burde Andresens teknologi-innsikt og Hverven's
litteratur-innsikt utgjøre en felles 'fler-rasjonell' front, istedetfor to
skyttergraver.
Einar Braathen