Eller mener jeg noe om befolkningseksplosjonen?
Jeg har blitt ei gammel dame etterhvert. I min barndom og ungdomstid dreiv
USA krigen sin i Indokina. Jeg hørte om bombing av sivilbefolkningen, hver
kveld. Jeg så bilder av redde unger som sprang på vegene. Det kjentes som
bombene var slag som også ramma meg. Det forandra meg for alltid. Jeg er for
hvert enkelt menneskes rett til et verdig liv, men min mening teller
desverre ikke.
Da jeg var ung trodde jeg også at man kunne unngå sult i verden dersom man
lagde nok mat. Jeg var så naiv at jeg trodde at grunnen til sult var mangel
på mat. For meg var da Norman Borlaug og hans grønne revolusjon et håp om
forandring. Nå vet vi hva den grønne revolusjonen førte med seg, og jeg har
lært at sult er noe som velges.
Sult er ikke biologisk nødvendig, men politisk bestemt.
Slik er det nå. men det er klart at på et punkt i økningen av antall
mennesker blir sulten også biologisk betinga. For de menneskene som ikke får
mat blir vel denne forskjellen ikke så viktig?
100 000 mennesker dør av sult hver dag. Allerede. Men vi lever fint med det.
Planlegger framtida vår og danser og ler.
Og om jeg ikke lever godt med at det er slik, kan jeg gjøre like lite med
det som dere andre. Med mindre vi sammen gjør noe!!!
1000-vis av Indiske bønder begår sjølmord på grunn av økende gjeld, sier
Vandana Shiva. Uten sammenligning forøvrig, men norske småbønder opplever
den samme vanskeligheten. I Trøndelag er det meldt 50 tvangsauksjoner på
gardsbruk hittil i år.
Ute i verden er det bra når småbønder gjør opprør og krever rettigheter til
jord og ei inntekt til å leve med, her hjemme er bøndene bortskjemte og
dumme. Det blir godt å bli kvitt de.
Da jeg fikk døtrene mine, tenkte jeg at jeg i alle fall ville stille meg
slik at jeg hadde mat til de. Så ble jeg bonde. Det å dyrke jorda og bevare
den i en slik stand at andre etter meg også kan dyrke den, ble en løsning
for meg. Jeg har ikke god samvittighet og jeg plages med den tilstanden
verden er i, både økonomisk, politisk og økologisk.
Men jeg har lært noe av en lærer i økologisk landbruk, som jeg kjenner,
han sier: Sjøl om verden går under i morgen, planter jeg et tre i dag.
Vi har ikke lov til å gi opp.
Så støtt meg i mitt forsøk på å bidra med noe positivt til vår syke verden,
det er det jeg ber om.
Arbeiderpartiet lanserte i si tid (da det enda var arbeiderparti) parola: By
og land, hand i hand.
Er den utenkelig nå?
Kari.
_________________________________________________________________________
Get Your Private, Free E-mail from MSN Hotmail at http://www.hotmail.com.
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Apr 19 2001 - 13:35:00 MET DST