At 15:34 3/25/01 +0200, Per I. Mathisen wrote:
>.......(klipp)....
>Det høres sannsynlig ut at antallet ansatt i industrien vil være vesentlig
>lavere om hundre år (enten som % av totale befolkningen eller i absolutte
>tall), men jeg ser ikke på dette som en uproblematisk påstand. Det kommer
>helt an den _sosiale_ utviklingen, ikke den teknologiske. Teknologien for
>automatisering finnes, men det vil ikke si at den vil bli tatt i bruk
>(dersom der mer lønnsomt å bruke billig arbeidskraft). Automatisering er
>avhengig av at arbeiderklassen presser lønnsnivået oppover, slik at det
>blir profittabelt å investere i (dyrt) arbeidsbesparende maskineri.
Poenget er at kapitalistene ikke bare investerer i vareproduksjon i U-land
fordi man man der delvis (og foreløpig) slipper å binde mye penger i
arbeidsbesparende produksjonsutstyr -- de ønsker også investere i virksomhet
i de (mer stabile) rike landa. I disse landa ser de (helt korrekt) nå stabile og
langsiktige profittutsikter i samfunnsnødvendig og arbeidsintensiv
tjenesteyting. Og der står offentlig eierskap i veien for dem.
>> Det er forøvrig ikke noe teoretisk i veien for en "statisk" kapitalisme
>> uten vekst i forbruk og ressursuttak. En slik kapitalisme forutsetter visse
>> ikke urealistiske sammenhenger mellom profittrate, årlig avskriving på
>> investert kapital, andel av kapitaistisk profitt som brukes til overklassens
>> forbruk i stedet for å bli reinvestert. De kan jeg komme tilbake til i detalj
>> hvis noen ønsker det.
>
>Det hadde det vært interessant å høre mer om.
OK.
Jeg skal nå vise at en nullvekst-kapitalisme med en stabil og konstant
profittrate er *mulig* -- i prinsippet "til evig tid".
(Jeg har dermed ikke sagt at den er *sannsynlig*, se nederst.)
Dette kan forklares med en meget forenkla samfunnsøkonomisk modell,
bestående av kapitalister, arbeidere og bedrifter, og hvor alle
investeringer finansieres av kapitalistenes profitt, ikke ved banklån (hvis
vi gjør modellen mer realistisk ved ta med en banksektor og en regjering som
drar inn skatt og bruker penger, så vil ikke det gjøre noen grunnleggende
forskjell for min argumentasjon, så det droppes her).
Brutto nasjonalprodukt i løpet av ett år i dette samfunnet kaller jeg Y.
Dette fordeles på kapitalister og arbeidere.
Vi kan uten videre forutsette at konstant Y er mulig.
For alt som betales ut som inntekt til arbeidere og kapitalister kommer
tilbake som etterspørsel (forbruk + investering) som da også er konstant,
og lik Y, noe som igjen gir samme inntekt Y osv. etter som den
økonomiske sirkuslasjon gjentar seg.
Samla kapital som skal forrente seg, kaller jeg K. Jeg påstår nå at det
fullt mulig med en kapitalistisk statisk situasjon hvor også K er konstant
når Y er konstant. Da er forholdet K/Y også konstant, noe som skal benyttes
nedenfor.
Betrakt en periode på ett år. Kapitalistene legger beslag på en andel k av
nasjonalproduktet Y. Deres profitt er da
P = k*Y.
Kapitalistene investerer en andel s av sin profitt, og forbruker resten. Investeringene
er konstante fra år til år fordi Y er det:
I = s*P = s*k*Y,
hvor s da er kapitalistenes "spare-rate". Resten av profitten forbruker
kapitalistene slik at deres konsum er (1-s)*k*Y. Dette trenger vi ikke tenke
på.
I løpet av året avskriver kapitalistene en andel a*K av sin kapital. Anta nå
at I velges slik at I = a*K, dvs. investeringene dekker akkurat den avskrevne
kapital. Da forblir K konstant!
Vi har nå vist at en forutsetning om
konstant Y og konstante koeffisienter k, s, a kan gi konstant K. Og Y berøres
ikke av størrelsen på K. Så det er teoretisk mulig med "statisk kapitalisme"
hvor Y og K er konstante.
Profittraten blir
r = P / K = k*Y/ K.
Den blir da også konstant -- den faller ikke!
Sammenhengen I = a*K kan også skrives slik,
I = s*P = s*k*Y = a*K
Da ser vi at P/K = r = a / s
Profittraten blir også konstant, men større jo mer kapitalistene forbruker
av profitten sin og jo mindre de "sparer"(!)
La oss sette inn noen ikke urimelige tallverdier: Anta a = 0.1 og s = 0.8.
Da blir profittraten ganske fet,
r = a / s = 0.1 / 0.8 = 0.125 = 12.5%
Dermed er det påvist at kapitalisme teoretisk kan eksistere evig med
konstant, "rimelig" profittrate, og det i et nullvekst-samfunn.
En annen sak er at kapitalistene alltid vil søke å *øke* P, og forbruke en
mindre andel av denne profitten men reinvestere ("spare") mer:
"Akkumulere, akkumulere -- det er Moses og profetene" (Marx).
Denne typen oppførsel fører til *senket* profittrate i neste
omgang!
Trond Andresen
This archive was generated by hypermail 2b29 : Mon Mar 26 2001 - 13:36:24 MET DST