Klassekampens to syrer: innlegg til Røssaak- Av Truls Lie
Truls Lie (truls.lie@morgenbladet.no)
Fri, 17 Jan 1997 13:21:32 +-100
Klassekampens kulturredaktør Eivind Røssaak svarte i forrige uke på min beskrivelse (Morgenbladet 4.1) av Klassekampens noe splittede redaktørkollegium.
Men Røssak leser ikke teksten. Retorisk avleder han med å sammenligne Pål Steigan og meg som "konservative", samt flisespikke på at jeg kaller Røssaak og hans like for dekonstruktører.
Jeg må jo takke for komplimentet "åndsmenneske" -- slikt hører ikke mange i dag. Betegnelsen "konservativ" er også morsom -- jeg kunne jo triumferende svare: "fantestrekene mmed gamle ærverdige Morgenbladet er ennå ikke oppdaget! "
Hovedpoenget med forrige debattinnlegg var å påpeke tre distinkte reportoarer kritikere benytter for å snakke om verden. Jeg lånte her franske Bruno Latours (Vi har aldri vært moderne, Spartacus Forlag) oppdeling av naturaliseringens, sosialiseringens og dekonstruksjonens reportoarer -- eksemplifisert med Changeuø, Bourdieu og Derrida. Han sier videre at "Man kan gjerne forherliggjøre vitenskapene, brette utt maktens spill og latterliggjøre troen på en virkelighet, men man må for all del ikke blande disse etsende syrer med hverandre." -- Klassekampen blander de to siste syrene.
Når jeg bruker tre slike generelle kategoriseringer i en avis, må Wallenstein og Røssaak kunne karakteriseres i den tredje. Tradisjonen dekonstruktørene tilhører er således ledet frem fra kontinentalfilosofien som i lang tid via Heidegger og fremover søker å destruere metafysikken og innføre postmodernismen.
Men jeg kan ikke annet enn å si at jeg er positiv til en rekke av temaene Røssaak bringer på bane -- også til hans bokprosjekt. Vi er mange som i dag sidestiller lesning av teori og fiksjon.
I utgangspunktet fant Røssaak en kritiker i tredje leiren til å omtale hans bok på kultursidene hans. Det som i dette tilfelle hadde vært interessant var om Røssaak hadde dristet seg til å "blande disse etsende syrer" -- nemlig latt noen av de rundt Klassekampen som "bretter ut maktens spill" forholde seg til Røssaaks Samtaler om litteratur. (Jeg er selvfølgelig ikke i tvil om at Wallenstein vet hva han snakker om.)
Røssaak er muligens mest opptatt av å lese verden som en tekst. I Røssaaks Samtaler mener Hans Hauge at den enkelte leser ikke "bestemmer hva som er litteratur, men at spørsmålet om hva som er litteratur avgjøres av institusjoner som behandler litteratur (forskere, universiteter, historikere osv.)" Her kunne vi vel legge til en og annen kulturredaktør.
Spørsmålet blir således om Røssaak her kjemper frem et litteraturteoretisk program og således "siler" hva som er litteratur. Samtaler om litteratur dreide seg om litteraturteori. Er det således i teorien Klassekampen vil finne sin kulturelle hovedlinje, Røssaak?
Truls Lie
sjefredaktør, Morgenbladet