Flintstone eller Barney?

From: Karsten Johansen (kvjohans@online.no)
Date: Tue Nov 07 2000 - 20:34:25 MET

  • Next message: Bjarne Naerum: "Professor Hagtvet paa tur (Re: Flintstone eller Barney?)"

    En utdypning av min kritikk av Hagtvets artikkel på

    http://www.dagbladet.no/kultur/2000/11/07/226819.html

    Han skriver:

    "Ralph Nader - en grønn uromaker

    68-aktivismen gir ennå glød fra seg. Et etterskjelv har truffet Al Gore. Vil
    det ironiske skje i dag at Nader kommer på vippen og skyver George W. Bush
    inn i Det hvite hus?"

    Etter å ha lest setninger som denne vet man ikke om man skal le eller gråte.
    Hva er det "å gi glød fra seg"? Noe som foregår når peisen sputer gnister?
    Hvordan skaper i tilfelle denne prosess "et etterskjelv"? Og hvordan man
    etter et slikt omfattende drama står på en "vippe og skyver" vet vel bare
    Hagtvet.

    "Den 66 år gamle forbrukeradvokaten og miljøaktivisten Ralph Nader trekker
    store skarer på sine valgmøter. 10000 fans møtte ham i Oregon (og betalte ti
    dollar hver). I den staten har han nå mellom 8 og 10% - 12% av de
    registrerte demokratene vil stemme Nader. Hans allianse omfatter ikke bare
    grånende 68-ere; den innbefatter også store skarer skuffede demokrater som
    reagerer på clintonismens sentrumsposisjoner. Hans uventede styrke truer
    endog Al Gores selvsagte posisjon i California."

    Hvilken rolle spiller det at møtedeltakerne "betalte ti dollar hver"? Og
    hvorledes deles hans tilhengere i "grånende 68'ere" og "skuffede demokrater"
    (har disse to mengdene ingen felles elementer)?

    "Tredjepartier har tradisjonelt hatt det trangt i USA. Ross Perot i 1992 var
    det eneste unntaket i moderne tid - han fikk 19%. Men hans Reformparti har
    siden skåret seg selv i stykker av fraksjonskamper. Nader vil bygge en uvant
    allianse mellom miljøvernaktivister og fagbevegelsens harde kjerne...
    Kittet som skal holde dette usannsynlige bindverket sammen er
    antiglobalismen: motstand mot WTO, Verdensbanken, NAFTA (det nordamerikanske
    frihandelsforbundet) og de transnasjonale forretningsforetakene som han
    mener har undergravd den demokratiske prosess i USA. "

    Her har vist Hagtvet glemt George Wallace. Dessuten "glemmer" han å nevne at
    Ross Perot er milliardær - av en eller annen grunn. At "hans Reformparti ...
    har skåret seg selv i stykker av fraksjonskamper" er en ny merkverdighet i
    språklig henseende. Hvordan skjærer man seg selv i stykker av noe annet?
    Trenger et "bindverk" å bli "holdt sammen"? Uansett hvor "usannsynlig"
    det måtte være, er et "bindverk"s oppgave (hvis ordet overhodet betyr noe
    meningsfullt) vel netopp å holde eller binde sammen. Hagtvet må vite hva vi
    da skal med kitt i tillegg...

    "Han tar også opp igjen en annen tredjepartikandidats tema: de manglende
    alternativer i amerikansk politikk. George C. Wallace mente alltid at «det
    ikke var en «dime's worth» av forskjell mellom demokratene og
    republikanerne». Nader snakker også systematisk om «the DemRep party», og er
    særlig pågående overfor det han ser som clintonismens høyredreining under
    dekke av å være «New Democrats»."

    Her dukket så Wallace opp...Av en eller annen grunn finner ikke Hagtvet det
    verd å nevne hverken at Wallace var rasist himmelfjernt på avstand av Nader
    eller at det kanskje KAN tenkes rasjonelle grunner til at mange ikke kan se
    forskjell på de "to" store "partiene" lenger. "Forklaringen" utdypes:

    "Idéinnholdet har elementer i seg av Haider og Le Pen i Europa
    (antiglobalismen), men uten deres rasisme. Og Nader står klarere til venstre
    enn dem."

    Som jeg skrev sist: står x "klarere til venstre enn" y, betyr det i vanlig
    logikk at y også står "til venstre". Står Haider og Le Pen "til venstre"?
    Det skulle vært interessant å høre Hagtvet utdype denne påstanden som han er
    temmelig alene om og som begge de pågjeldende og deres tilhengerskarer vil
    oppfatte som en grov fornærmelse. Sammenligningen av Nader med disse to
    fascistoide demagogene (og rasisten Wallace) er som sagt slikt som må kalles
    brønnpissing. Og slik fortsetter det:

    "Og hva så om Nader bidrar til en Bush-seier? Det ser ut til at han ender
    opp med en maksimalistisk spenningsstrategi ikke ulik den som drev de
    italienske maoistene på 1970-tallet: avkle makten dens privilegier, skjerp
    motsetningene - og folket vil reise seg. En høyreorientert Bush i Det hvite
    hus vil provosere fram en progressiv bevegelse."

    Det er her uklart hvem Hagtvet sikter til med "de italienske maoistene".
    Maoismen har spilt en forsvinnende rolle på den italienske venstresida. Med
    betegnelsen siktes kanskje til en broket forsamling av venstresosialister
    som Lotta Continua og kanskje de mer mondene Il Manifesto? Ingen av disse
    opererte dog med noen "spenningsstrategi" og Hagtvet vet neppe noe om dem.
    Deres teoretikere sto som regel langt fra maoisme. Dogmatiske mikrogrupper
    av kjent merke spilte ingen politisk rolle. Terroristgrupper som Brigate
    Rosse har meg bekjent aldri påberopt seg Mao, men disse kan muligens
    forbindes med "spenningens strategi". Dette begrepet er vanligvis benyttet
    om den fascistiske terrorismen i Italia rundt P2-losjen og noen har koplet
    Brigate Rosse til dette - målet var å hindre "det historiske kompromis"
    mellom kristelige demokrater og eurokommunister (det italienske
    kommunistparti). Det er helt sinnssykt å ville se noen sammenheng mellom
    amerikanske millionærers valgmaskiner og kritikken av dem fra Nader og så
    dette. Hårene vil reise seg på enhver edru historikers hode ved f.eks. å
    sammenligne det italienske eurokommunistparti og så Demokratene under
    Clinton, den funksjonelle republikanske analfabeten George W. Bush og den
    høylitterære kristeligdemokraten Aldo Moro for ikke å snakke om Nader og
    Brigate Rosse...her er vi som man ville si i Danmark "på herrens mark", og
    det temmelig langt ute...

    "Ville unektelig vært morsomt å få en slik børste i det ovale kontor.
    Paradokset er at den som ville tape er antakelig den av USAs politikere som
    har det klareste og mest kunnskapsbaserte miløvernengasjement, Al Gore."

    For å sitere hva Frank Zappa sa om Gore: "He's pure plastic". Hans
    "miljøvernengasjement" har bestått i en bok for å pusse opp sitt image.
    Dette "engasjement" er for lengst "gone with the wind". At Bush II er total
    dollarsteinalder endrer ikke på dette i et land, hvor enhver ny "valgkamp"
    siden atombomben har betydd høyre"dreining" fordi de rike er blitt for
    mektige.

    Karsten Johansen



    This archive was generated by hypermail 2b29 : Tue Nov 07 2000 - 20:39:44 MET