De fleste i dette avlange land er nå så stressa, at de ikke har tid til
engang å protestere mot de nyeste overgrep på arbeidstakerne med Europas
korteste ferie. Nordmenn trues av mentalt sammenbrudd på grunn av
arbeidsmoralisme. De fleste synes å tro at det å bli voksen er å bli en
mental gople (vannmann) som svømmer dødt og "objektivt" rundt i mediesuppen
og gjør sin plikt med bunnløs dobbeltmoralsk patos. Ikke rart ungdommen blir
frustrert. Selv de arbeidsomme tyskerne har seks ukers ferie uten å ha
dårlig samvittighet over det, men i Norge vil mange heller dø enn å innrømme
at de liker å ha fri. Så MÅ man jo dessuten være sammen med familien, skrekk
og gru. Men kaffepausene er det mange av. Og kurs. Og missunnelse mot lærerne.
Jeg gleder meg over at svenskene har brakt den evige skoleflinke
NATO-gymnasiasten Carl Bildt i raseri. I Kiruna-Gällivare har Venstrepartiet
35-40 prosent av stemmene, i Gøteborgs arbeiderdistrikt over 20.
Selvfølgelig trues de av den svenske pressen med omvalg: gjør leksa deres om
igjen. Man må med Brechts ord til salig Ulbricht anbefale dem å oppløse
folket og velge seg et nytt. Miljøpartiet på vippen er jo antidemokratisk,
tenk de forlanger folkeavstemning om ØMU!
Og faktisk: samtlige tyske politikere tør å klart si det, ingen norske eller
danske statshusmenn får seg til: at den amerikanske offentlighet nå styres
av sinnssyke inkvisitorer med det Manchesterliberale mål for øye derigjennom
å forhindre at f.eks. Brasil får økonomisk hjelp (Frankfurter Rundschau for
16.9). I NRK synes de bare det er underholdende, det er jo deres
NATO-bestemte plikt å le, når republikanernes taktstokk peker på smil, på
samme måte som man i ØstBerlin spente opp paraplyen, når det regnet i
Moskva. Carl I Hagen er forresten bemerkelsesverdig taus for tiden. Hvorfor
blir han ikke intervjua nå? Hvorfor er Kjell Magne sykemeldt? Det er hans
eneste mulighet for å slippe å kommentere Guds (USAs) sinnsykdom, å selv
erklære seg gal. Et Jesuskompleks. Mye interessant skjer, Soros sier
kapitalismen er ved å bryte sammen. Som man kunne forvente, frykter de
fleste "demokrater" debatten om dette antiskolastiske tema mer enn
svartedauen. Det må en super- og erkekapitalist til for å bryte selvsensuren
og trenge litt igjennom det liberale økonomisk-religiøse lirumlarum om
privatisering, plass til "enkeltmennesket", lavere lønninger og skatter og
flere motorveier. Så ensrettet er verden i dag. Som i 1930, bare verre.
Vh. Karsten Johansen