KJ hevdar at "vi vet" at born i alle språksamfunn lærer talemålet like
lett. Ingen har motsagt han i det. Eg veit ikkje om det stemmer, men eg
går ut frå at han kan dokumentere ein slik påstand med forsking.
Når det gjeld skriftspråket, skriv KJ sjølv at det ikkje finst forsking
som kan underbygge teorien hans, og at det er umuleg å forske på dette.
Eg trur ikkje det er umuleg, for eg meiner det må gå an å samanlikne kor
mykje tid f.eks. finske og engelske skuleelevar bruker på skriftleg
morsmål (pugge reglar, øve seg på skriving m.m.) og kor godt resultatet
blir (målt i skriveglede vs. feilfrekvens).
Sidan eg ikkje er fagmann på området, kan eg ikkje dokumentere noko, og
for alt eg veit, kan KJ ha rett i at det ikkje finst forsking. Då står
vi att med generell kunnskap om læring. Generelt er det jo lettast å
lære det som liknar på noko ein kjenner frå før. I dette tilfellet er
det rimeleg å tru at eit skriftspråk som liknar talemålet, er lettare å
lære enn eit som er svært ulikt. Den som påstår noko anna, bør vere i
stand til å dokumentere det. Ellers blir det verdilaus synsing.
Dette har eg skrive fleire gonger på KK-forum, med varierande ordlyd. KJ
skreiv ein gong at vi har "begynt å gjenta oss temmelig mye i det
siste", og det har han kanskje rett i, men han har jo aldri svara på
dette argumentet.
Eit anna argument KJ har brukt, gjeld mangelen på språkreformer. Når det
ikkje har vore slike reformer i f.eks. England eller Danmark, tek KJ det
som bevis på at dei ikkje trengst, m.a.o. at kompliserte og
talemålsfjerne skriftspråk ikkje er noko praktisk problem. Olav Randen
og eg har gjeve heilt andre forklåringar (kortversjon: skriftspråket er
overklassen og dei skriftlærde sin eigedom, og dei vil ha det som det
er). KJ har heller ikkje svara på dette.
Lars Staurset