Jeg må ærlig innrømme at Bismos og Ekelands meningsutveksling imponerer
meg, med sin encyklopediske kunnskapsrikdom om historiske enkeltheter. Men
det er en tendens til at de store linjene på den måten forsvinner, og
alternative poeng drukner i informasjonsflommen. Kanskje kan det gjøre seg
med litt mer konsentrasjon rundt sentrale problem, det kan virke
oppklarende og dessuten inviteres flere til å delta uavhengig av antall
leste sider, mer på grunnlag av hver enkelts personlige erfaringer og sunne
fornuft, som kan være et vel så solid grunnlag som encyklopediske kunnskaper.
Bismo sier mye fornuftig, men jeg mener han er for rask med å avfeie min
tese om at Oktoberrevolusjonen ikke har tapt, hverken i Russland eller i
verden som sådan, og at de siste års utvikling ikke dreier seg om
sosialismens tap i forhold til kapitalismen, snarere motsatt. Dette poenget
blir det tilnærmet umulig å få fremmet dersom jeg skal kaste meg inn i
Bismos og Ekelands imponerende tango, som fullstendig ignorerer denne siden
av saken.
Marx er materialist, og har ett eller annet sted gitt utrykk for at ideer
som fester seg i massen forvandles til en materiell kraft. Til forskjell
fra de forskjellige sosialistiske lokale oppblomstringene på 1800-tallet,
så førte Oktoberrevolusjonenen i 1917 til at store deler av verden frem til
1990 ble kontrollert av marxist-leninistiske partier som systematisk,
gjennom skoleverk, media og kampanjer, eksponerte befolkningen for
marxismen-leninismen, for at den i materialistiske forstand skulle ta bolig
i befolkningen og forvandles fra å være en abstrakt ide til en reelt
virkende materiell kraft. Sosialismen dreier seg på denne måten først og
fremst om en kulturrevolusjon, planøkonomien er bare et nødvendig middel
for å få realisert revolusjonens kulturelle siktemål; å få bukt med
middelaldersk og kapitalistisk fremmedgjøring og løgn, hvis hensikt er å
forville menneskene og gjøre dem egnet til utbytning.
Denne konstruktive prosessen fikk i Sovjetunionen gå sin gang i 80 år, og
det sier seg selv at en slik systematisk kulturell omformingsprosess har
sin irreversible virkning, særlig fordi den nye kulturen er mer
menneske,-og markedsvennlig enn den gamle føydalt-kapitalistiske. Derfor
blir det absurd av Bismo og Ekeland å ta opp plass her på KK-forum for å
diskutere hva det var som gikk galt i Sovjetunionen. Samtidig som
overgangsfiguren Boris Jeltsin i det kamuflerte Sovjetunionen har ett svare
strev med å få verden til å tro at kommunistene ikke lenger har makten i
Russland. DE SITTER JO MED FLERTALLET I DUMAEN, FOR SVARTE! Dette skriver
dessverre ikke Trotsky eller noen av de andre sannhetsvitnene om, rett og
slett fordi de ikke har den ringeste peil på hva det er som foregår idag,
det er det vi som har, vi som lever i dag, og leser dagens aviser,
orienterer oss i dagens verden.
De russiske kommunistene presser på med ett legitimt krav; at utøvende makt
skal reflektere den dømmende makt, altså parlamentarisme. Dette er ett
legitimt krav, som bare diktaturet kan ta fra dem. Det dagsaktuelle
spørsmålet blir dermed; vil Vesten gå så langt som å støtte ett provestlig
diktatur i dagens kamuflerte Sovjetunionen, på den marxist-leninistiske
befolkningens bekostning? Svaret på dette spørsmålet er ikke gitt, Vesten
lever ikke sitt eget automatiske liv, for VI er Vesten, du og jeg og vi to,
Bismo og Ekeland, og vår forbannede plikt er å foreta oss noe konkret der
ute i virkeligheten for å forhindre en slik utvikling. Da seiler NKP opp
som ett nøkkelparti, og det er ikke noe galt med NKP, det er ett seriøst,
modernistisk parti som ikke ville være med på å selge Norge til
amerikanerne slik AP villig vekk gjorde. Det eneste som gjør NKP
fremmedartet for dagens norske befolkning er at det har to i seg til å være
konsekvent materialistisk, og det betyr at det setter krav til DEG, som
kritisk tenkende og politisk ansvarlig samfunnsborger. På denne måten
bereder verdikommisjonen grunnen for NKP.
vennlig hilsen Sigurd Lydersen