Jeg lovte den 6/4 å komme tilbake til filmmedarbeider Guri Kulås sin
kommentar i KK samme dag, gjengitt i sin helhet på
http://www.itk.ntnu.no/ansatte/Andresen_Trond/kk-f/fra250198/0582.html
Der stilte jeg også noen spørsmål til henne, som hun ennå ikke har besvart.
Nå til den argumentasjon hun framfører.
>Den farlege liksomvalden
>----------------------------
>Av Guri Kulås
>
>Valden i media, og
>særskilt den valden
>ein finn i spelefilmar,
>den såkalla fiksjonsvalden,
>har vorte
>syndebukk for både
>kriminalitet og moralsk
>forfall i samfunnet.
>
>Dette er for så vidt noko
>som har følgt massemedia
>så lenge dei har
>eksistert, men no har det nærast
>vorte obligatorisk å følgje
>opp valdssaker i pressa med
>eit spørsmål om kva for film
>illgjerningsmennene såg før
>udåden vart utført.
Her latterliggjør og ufarliggjør Kulås kritikerne:
- De mener fiksjonsvold er *hoved*årsaken til voldutviklinga i samfunnet
("syndebukk" - som hun sier). Men dette er noe verken jeg eller andre har
hevdet.
- Og denne typen (overdrevet, hysterisk) kritikk har alltid eksistert. Dette
er i samsvar med det fikse "mediepanikk"-argumentet til Bjørn
Sørenssen: Da kinoen var ny, mente jo t.o.m. noen kommunister at kino var skadelig,
etc. Noe som forsåvidt er historisk interessant, men det gir ikke - i
motsetning til hva Sørenssen og Kulås ser ut til å tro - noen blankofullmakt
til å avfeie kritikk mot sider ved dagens billedmedieutvikling.
>Om valdsframstillingar generelt
>fører til valdsbruk i
>røynda, er eit spørsmål som
>interesserer både fjernsyns
>og presse kommentatorar.
>Desse problemstillingane
>gjeld "sjølvsagt" berre for andre
>medie enn dei ein sjølv representerer,
>som til dømes demonstrert
>av TV2s Bjarne
>Berg på Deadline sist torsdag.
Hva Bjarne Berg og TV2 sier er meg revnende likegyldig. Jeg ber Kulås til
gå inn på *mine* argumenter, ikke pådytte meg Bjarne Berg.
>Forma på ordskiftet er i det
>heile ganske vanskeleg å gripa
>av di det eigentleg er fleire
>ordskifte blanda saman i eit.
Hva så? I stedet for å gjøre dette til et problem, hva med å prøve å ta opp
de ting man er uenig i, eller synes er vesentlig?
>denne avisa blir medievaldordskiftet
>til dømes nytta til å
>føra kamp mot ålemenne idéar
>og haldningar hjå sjølvdefinerte
>motstandarar, på ein
>måte som held motdebattantar
>vekk frå spaltene.
Dette har jeg bedt Kulås om å redegjøre for nærmere, i mitt innlegg på
KK-forum 6/3. Er det meg hun sikter til? I så fall, hvorfor vil hun ikke si
det? Hvorfor ikke nevne det som er åpenbart for alle som følger med, at
hennes svar den 6/3 var en reaksjon på min side-2-kommentar i KK 3 dager
før? Jeg venter fortsatt på svar.
>Medieordskiftet er generelt
>ganske snevert i Noreg.
Hvor, Kulås, er det *ikke* "snevert"?
Denne skulle jeg ønske vi kunne bli spart for, i Klassekampen av alle
steder. Det billigste husmannsånd-knepet av dem alle: I stedet for å
argumentere konkret, appellerer man til leserens fordommer om "pottit-Norge"
-- i motsetning til det moderne, filosofiske og hippe Berlin, London, Praha,
Los Angeles eller hvor det måtte være.
>....det (er) ingen seriøse
>forskarar som meiner det er
>ein direkte samanheng mellom
>medievald og reel valdsbruk.
Og hvem bestemmer hvem som er "seriøse"? Medlemmer i filmklubben
"Himmel og Helvete"? Og hva er "reell voldsbruk"? Finnes det voldsbruk som
ikke er "reell"? Det *er* helt klart at "seriøse" forskere mener det er en
sammenheng: Med ordet "sammenheng" menes i norsk språk at noe innvirker på
noe annet, gjerne sammen med andre faktorer, dvs. det er ikke nødvendigvis
eneste årsak. I denne betydninga av "sammenheng" mener de fleste forskere at
den minoritet av barn og unge (gutter) som sies å være "utsatte" p.g.a. de
forhold de vokser opp under, og som eksponeres for store mengder av sterk
fiksjonsvold, vil ha en større tilbøyelighet til å begå grov vold mot andre,
enn de ville hatt ellers. Benekter du at det er brei enighet blant forskerne
om akkurat dette? Jeg siterer fra min KK-kommentar fredag 3/3:
(Sitat Trond:)
>Fra Aftenposten: "Forskeren Hilde Pape fra NOVA - Norsk institutt for
>oppvekst, velferd og aldring - sier at stort mediebruk med voldskarakter kan
>være `dråpen som får begeret til å flyte over'. Ungdom som lever under de
>mest belastende kår, for eksempel hvor foreldre ikke setter grenser, lar seg
>lettest påvirke. Aller mest utsatt for påvirkning er gutter."
>
>Og fra USA: Professor Dale Kunkel er en av forskerne bak den respekterte
>*National Television Violence Study* om barn og fiksjonsvold. Han sier at de
>siste konklusjoner er: "Det er en definitiv enighet blant forskerne
>om at langvarig påvirkning fra vold i billedmedier bidrar til tre skadelige
>virkninger: (1) Opplæring til aggressive holdninger og oppførsel.
>(2) Reduksjon i innlevingsevne (empati), og likegyldighet overfor ofre for vold.
>(3) Overdrevet frykt for sjøl å bli voldsoffer."
Eller tror kanskje Kulås at det er hennes snedige bruk av ordet "direkte"
som redder henne? Med andre ord: Ingen seriøse forskere hevder at grov vold
og massakrer begås ved at man først ser en grov voldsvideo, så går man
UMIDDELBART etterpå ut og skyter sine klassekamerater. Latterlig. Det er
ingen kritikere i dette forum av fiksjonsvold-utviklinga som hevder at det
er der problemet ligger. Det trenger vi heller ikke. Poenget er den kumulative
virkninga, dvs. mengde og over tid. Det tror jeg Kulås også skjønner at
vi mener.
>Som det også kom fram
>i intervjuet med Ragnhild
>Bjørnebekk i Klassekampen
>på laurdag, så er det kompliserte
>samanhengar som forklarer
>kva det er som utløyser
>vald. Ifølge studia til Bjørnebekk
>og dei andre forskarane
>ved Politihøgskulen, så fungerar
>medievalden til å stadfesta
>og legitimera ei utviklking
>blant dei unge som er i risikogruppa
>for valdsbruk.
>Haldningane i filmane stadfester
>og legitimerer ei alternativ sosialisering
>og ein identifikasjon
>utanfor vanlege samfunnsnormer.
Nettopp! Men skjønner Kulås hva hun sjøl skriver?
Bjørnebekk sier jo her at det *er* en sammenheng!
>Resultata av slike undersøkingar
>vil jo alltid tolkast og
>nyttast ulikt. For dei som skal
>lesa og nytta desse resultata
>for å utforma tiltak mot valdsbruk,
>må det likevel liggja føringar
>i dette som gjer det til
>eit poeng å sjå på andre samfunnstilhøve
>enn fjernsynet og
>videospelaren si plassering i heimen.
"..å sjå andre samfunnstilhøve enn fjernsynet og videospelaren si plassering
i heimen." Makan til flåsete forvrengning av den kritikken som reises mot
sterkt økende omfang av, og grovhet i, fiksjonsvold, skal man lete lenge etter.
>..Dei som har hatt
>ei anna grensesettjing i heimen,
>der vald ikkje har vore
>ein del av kvardagen og som
>har haldningar som seier at
>vald ikkje er akseptabel åtferd,
>ser på fikjonsvalden som
>uverkeleg underhaldning eller
>får stadfesta sine antivaldshaldningar.
OK. Men hva da med de som vokser opp under vanskelige
sosiale forhold?
>Dette kan iallefall
>gje ein peikepinn på at det er
>meir grunnleggjande samfunnstilhøve
>som må endrast
>for å få bukt med valdsbruken
>enn å seia at fjernsyn og film
>har skulda.
Herregud. Hvor mange ganger må det gjentas at ingen i denne debatten har
hevda at fiksjonsvold er ENESTE årsak til voldsbruk? MEDVIRKENDE,
MEDVIRKENDE, MEDVIRKENDE!!! OK?
>Ein del har reagert på dei
>sterke kjenslene filmskaparar
>og forskarar legg for dagen
>når dei forsvarar filmen i alle
>sine yttringar. Det er vel ikkje
>det annleis enn for andre som
>får arbeidet sitt offentleg uthengt,
Hvem har fått arbeidet sitt uthengt? Hvilket(t) arbeid, hvor og når?
Vær konkret!
>....og eg vil gjerne sjå den
>gruppa som ikkje ville ha vorte
>opprørt av å sjå fagfeltet sitt
>redusert til eit liknande nivå
>som i det offentlege norske
>medieordskiftet.
Aha. De blir fornærma. Men har disse folkene noe krav på behandling med
særskilt varsomhet i offentlig debatt, sammenligna med f.eks.
næringslivstopper, leger, sivilingeniører, heismontører, flygeledere,
stortingsrepresentanter, journalister, reklamefolk, advokater, NSB-ansatte?
- Jeg noterer meg at det *er* slik som jeg spurte om i min KK-kommentar:
Klassekampens prioritet er i denne saka først og fremst å forsvare
laugsinteressene til film-akademikere og film-synsere:
(Sitat Trond:)
>Kapitalismen blir råere og råere. Dens underholdningsindustri blir
>tilsvarende mer kynisk og spekulativ. Skal avisa Klassekampen, i denne
>situasjonen, fortsatt ha som første prioritet å være mikrofonstativ for
>volds-estetikerne?
Så langt har Kulås prestert et patetisk korthus av et "forsvar" for fortsatt
bagatellisering av fiksjonsvold-problemet, et korthus som ramler sammen bare
man puster på det. Svaret hennes tyder på at hun ikke har satt seg skikkelig
inn i debatten, og at hun ikke en gang klarer å gjengi forskningas
konklusjoner på feltet riktig. Hun aner antagelig at dette er tynne greier,
og det er kanskje forklaringa på at hun omhyggelig unngår å
forholde seg til konkrete argumenter som jeg har framført tre dager før i
samme avis.
Det kan være en slags helgardering, eller det kan være (et lite håp her!) en
antydning til vilje om å se problemet fra en annen sysnvinkel, når hun
runder av slik:
>På den andre
>sida er det ei kjennsgjerning at
>samfunnsutvikling og ny teknologi
>har gjort biletmedier til
>ein viktigare og større del av
>kvardagen til oss alle.
Ja, til de grader!
>Det er jo
>ein grunn til at forskinga på
>desse områda har eksplodert.
>Biletmedia er eit sterkt medium,
>ikkje minst av di dei er så
>konkrete i si framstilling.
Ditto!
>Forsvararar av yttringsfridomen
>innanfor film og media
>kan likevel ikkje avvisa dei forskingsresultata
>som blir lagt
>fram, som rører ved alvorlege
>problemstillingar.
Helt enig. Men dette, Kulås, står i motstrid til følgende fra deg
i samme kommentar lenger oppe:
>....det ingen seriøse
>forskarar som meiner det er
>ein direkte samanheng mellom
>medievald og reel valdsbruk.
Hun runder av med dette:
>Dei burde
>heller ta dei på alvor og koma
>sensurkåte politikarar i forkjøpet,
>når dei roser seg av å
>gjera noko med ungdomsvalden
>når dei krev strengare regulering
>av biletmedia.
Interessant. HVORDAN tenker du, Kulås, at dette skal skje? Første skritt
bør kanskje være å slutte med latterliggjøring av kritikerne og
bagatellisering av problemet, slik som i første del av din kommentar?
Forøvrig synes jeg helheten i Kulås sin kommentar bekrefter noe jeg har
skrevet tildligere:
(Sitat Trond:)
>"film-synserne" (er) i denne debatten akkurat like inhabile som
>eiendomsmeglerne når de uttaler seg om det er et problem eller ikke at
>boligprisene stiger så mye for tida!
For dem er ikke dette et samfunnsproblem, men et spørsmål om å få dyrke sin
hobby og interesse i fred, uten innblanding fra det øvrige samfunn. Det er
forståelig sett fra ståstedet til styret i en filmklubb, men avisa
Klassekampen bør ha et annet perspektiv på dette.
Ellers håper jeg på debatt og kommentar om et annet aspekt ved
fiksjonsvold-"trenden". Kulås begrenser seg utelukkende til spørsmålet om
skadevirkninger på barn og unge. Et annet og mye mindre diskutert spørsmål
er den ideologien som denne typen filmkultur signaliserer:
(Sitat Trond, fra KK 3/4:)
>Som om dette ikke er nok, formidler denne typen underholdning ideologiske
>verdier, bl.a. i deler av studentmiljøet. Det dreier seg sjølsagt ikke om
>samme effekt som overfor en 11-åring, men påvirkning er det like
>forbanna. Den fremste representant for den "intellektuelle" voldsfilm er
>guruen Tarantino. New-York-feministen bell hooks sier det slik om hans
>budskap: "Tarantino er til hvit å være, så kul som det går an. Hans
>verdensanskuelse er en hardkokt kynisk en, som åpent erkjenner rasisme,
>kvinneundertrykking, homofobi - men som forholder seg til dette som om all
>den dritten der ikke betyr noe. Og hvis den gjør det hjelper det ikke, for
>ikkeno' vil endre seg, undertrykkinga er her for alltid - og alle er med på
>den hvis de får sjansen".
Dette er den tilbakelente betraktende kynismen, som er meget moteriktig
blant mange unge folk som ellers regner seg som radikale. Denne strømninga
er politisk passiviserende, og bidrar ("bidrar" - altså ikke eneste årsak!)
i dag til at f.eks. en radikal studentbevegelse fortsatt glimrer ved sitt
fravær. Avisa KK (i motsetning til de etablerte borgerlige storavisene,
f.eks. Aftenposten) har ganske enkelt ikke *oppdaget* denne strømninga ennå,
men behandler fortsatt fiksjonsvold (en vesentlig del av denne subkulturen)
som om kritikerne bare kommer fra Kr. F., og det hele er et spørsmål om
barna skal få tak i fjernkontrollen eller ikke.
Når skal kulturredaksjonen i KK skjønne betydninga av å reise ideologisk
debatt rundt dette?
Trond Andresen