Kari Wester kommenterte Odd Nordhaugs kronikk i Bergens Tidende om "Ulv,
propaganda og nasjonalmyte":
http://www.bergens-tidende.no/vis.html?id=131808
Siden jeg la hans kronikk ut på forumet har jeg natutligvis sympati for hans
synspunkter, uten nødvendigvis å ville brukt de samme ordene. Jeg har verken
tid eller kunnskap til å diskutere de enkelte sauerasers fortreffelighet,
men har klippet litt fra ymse link'er jeg har lagt ut tidligere.
KW avviser at dalasauen aldri skulle ha vært plassert i norsk natur og
skriver: "Dalasauen ... er en krysning av stedlige saueraser og importerte
raser og den er kryssa fram i en periode vi hadde en annen rovviltpolitikk
enn vi har i dag. ... Dalasauen er utvikla i den perioden vi ikke hadde ulv
eller bjørn i våre beiteområder, og er avla fram for å tifredstille andre
krav enn det de gamle rasene gjorde". Her er vi vel ganske enig; (dala)sau
og ulv er uforenlig.
Et hederlig unntak i propapandakrigen mot ulv er TV2s reportasje: "I løpet
av beitesesongen omkommer 100 000 sau av helt andre årsaker enn
rovdyr-angrep. TV 2-Nyhetene har bildene som norske bønder helst vil holde
skjult, og som dokumentere den lite kjente dyretragedien:
http://www.tv2.no/nyheter/nyheter.jhtml?nyhetsId=451941
Foreningen våre rovdyr har samlet statistikk for tapstall for sau på
utmarksbeite 1996-98:
http://www.fvr.no/informasjon/statistikk/tapstall.html
"Alpha-gruppen" skriver om "Ulv og sau - en konfliktfylt situasjon":
http://www.alpha-gruppen.com/artikler/ulv_og_sau2.htm
"Det er ett problem forbundet med ulv som er fullstendig ubestridelig, og
det er av avgjørende betydning for aksept av ulv at dette løses. Dette
problemet, som kanskje heller bør kalles en utfordring, er naturligvis
forholdet mellom ulv og domestiserte dyr. Vårt utgangspunkt kan bare være at
ulv og husdyr ikke kan komme i fysisk kontakt med hverandre uten at det
resulterer i svære tap av de sistnevnte.
I en situasjon hvor ulvebestanden i lengre tid har vært svært liten eller
praktisk talt fraværende, og hvor det eksisterer sterke motforestillinger
mot ulv, vil det lett oppstå et politisk klima hvor det reises krav om enten
utryddelse eller i det minste en meget sterk begrensning av antallet ulver.
... En slik politikk, som nærmest kan beskrives som en "nullvisjon" når det
gjelder å forhindre husdyrtap pga. ulv, vil i realiteten gjøre ulven fredløs
i Norge. Den som ønsker at ulven skal leve fritt som en naturlig del av
faunaen, må naturligvis arbeide for andre og mer rovdyrvennlige løsninger på
saueproblemet. ... Utgangspunktet må være at husdyr ikke under noen
omstendighet kan slippes ut i utmark uten tilsyn.
Antallet sau som hvert år går ute på beite i Norge er i år 2000 rundt to
millioner, og av disse igjen omkommer 130 000 av ulike årsaker. Vi vet at
bare en liten andel ble drept av rovdyr; det ble for år 1999 utbetalt
rovdyrerstatning for 33 000 sau/lam. Når det gjelder ulven, har vi dekning
for å si at under 1000 sauer og lam ble tatt av ulv i samme år. Det betyr
imidlertid ikke at vi med dette kan si at situasjonen er tilfredsstillende,
ganske enkelt fordi de moderate tapstallene reflekterer det faktum at
ulvepopulasjonene i Norge og Sverige tilsammen i skrivende stund ligger på
et lavt nivå, ikke mer enn maksimalt rundt 100 individer. Biologisk
ekspertise anser forøvrig at 1000 dyr er et langt mer ønskelig tall dersom
man skal ta hensyn til naturens og ikke bare til menneskets
øyeblikksinteresser.
Med en økende ulvebestand slik vi forhåpentligvis får i fremtiden, kan
ulveproblemet i verste fall bli svært alvorlig, med store tap av sauer og
muligens andre tamdyr. I en slik situasjon kan det politiske press for å
redusere ulvebestanden til et lavest mulig nivå komme til å bli
uimotståelig, dersom de som er tilhengere av ulv og arbeider for den ikke er
føre var og bestreber seg på å innhente all tilgjengelig kunnskap om hvordan
man kan ha en betydelig ulvestamme i landet og på samme tid opprettholde en
økonomisk lønnsom husdyrdrift. Hvis vi kaster et raskt blikk til det store
utland, blir det fort tydelig at å slippe tamdyr ut på beite uten
beskyttelsestiltak er et særnorsk og meget uheldig fenomen. Et vanlig og
bevist høyeffektivt tiltak er gjeting med assistanse av vokterhunder. Slike
hunder får vokse opp sammen med sauer, og vil da betrakte dem som medlemmer
i sin flokk som så voktes mot inntrengere, deriblant ulv. Kombinert med
tilstedeværede gjetere tilsier erfaringene fra andre land at husdyrtapene
til rovdyr kan reduseres kraftig.
Årsaken til at disse tiltakene bare ganske nylig har blitt trukket frem som
ledd i realistiske strategier må antas å være engstelse innenfor næringen
for at utstrakte gjeterordninger som skissert vil bety en stor økonomisk
belastning for husdyrdriften, slik at man heller har foretrukket å velge å
redusere ulv/sau konflikter ved å holde ulvebestanden nede på et absolutt
minimumsnivå. Det er liten tvil om at innføring av kontinuerlig gjeting med
vokterhund vil representere en utgift som er for stor til at saueeierne
alene kan forventes å finansiere denne strategien. Imidlertid dreier det seg
her om store naturverdier som både i respekt for naturens egenverdi og
faktisk også for vår egen skyld må repareres og bevares for fremtiden. Det
er derfor gode grunner til å betrakte det som hele samfunnets oppgave å
legge forholdene til rette for at den norske natur for fremtiden skal få lov
til å utfolde seg mest mulig fritt. Et selvfølgelig element i det bør være å
i offentlig regi gå inn med støtte til driftsmåter som muliggjør å la (blant
andre dyr) ulven leve og formere seg uten at mennesket skal begrense dens
livsrom i uforholdsmessig grad."
http://www.alpha-gruppen.com/artikler/ulv_og_sau1.htm
"Rent praktisk er det ingen tvil: Dersom man ønsker å la naturen leve på
sine egne premisser, samtidig som man vil ha husdyr, må husdyrene voktes
døgnet rundt. Det er ikke mulig å la tamdyr gå fritt i en utemmet natur hvor
bestander av predatorer lever. Tapene av dyr vil bli meget store hvis man
forsøker seg på det. Et annet aspekt ved dette er at når mennesket har laget
seg dyr som er fratatt sine villdyrevner slik at de ikke lenger har mulighet
for å klare naturens utfordringer, er det etisk mer enn tvilsomt å overlate
slike organismer til seg selv uten kontinuerlig tilsyn. Spørsmålet blir da
egentlig om hele naturen skal temmes og gjøres til menneskets park, eller om
de som ønsker å drive næringsvirksomhet med husdyr skal praktisere den måter
å organisere saueholdet på som er nødvendige for at de svekkede
kulturprodukter skal kunne beite i en natur som fungerer på naturens
premisser."
***************
Til slutt; ONs formål er ikke å latterliggjøre sauebønder (eller
populistiske RV-politikere som mangler politisk gangsyn til å ta avstand fra
ulvedrapene.) ONs sentrale poeng er "KANSKJE BURDE det norske folk og
politikerne nå stikke fingeren i jorden og innse at Norge ikke er et land
som lever av hvalfangst, selfangst, brutalt sauehold og pelsdyrhold. Og
heller aldri har gjort det. Dette er ytterst marginal næringsvirksomhet og i
stor grad tungt subsidierte aktiviteter. Vi bør tenke over hva prisen er for
å holde fast ved nasjonalmytologiske overleveringer om den stolte, frie
nordmann i kamp med natur og rovdyr. En ting er at folk i utlandet,
inklusive våre naboland, ler av oss. Det kan vi alltids tåle hvis det ikke
blir en varig tilstand. En annen sak er hva dette kan komme til å koste oss
i en tid der forbrukere er i ferd med å utvikle en sterk etisk bevissthet.
Færre og færre ønsker å kjøpe barnearbeid, forurensning, ulvedrap eller
dyretortur. Zoologi-professor Harald Kryvis tanke om en boikott av norsk
fårekjøtt er således helt i pakt med den økte forbrukerbevisstheten vi nå
ser vokse fram."
PS! Jeg kjenner ikke Odd Norhaug, heller ikke hans email adresse, og kan
derfor ikke videresende KWs svar på hans kronikk.
This archive was generated by hypermail 2b29 : Tue Apr 03 2001 - 22:06:12 MET DST