Latterliggjøring av land og folk.

From: Kari Wester (kariwester@hotmail.com)
Date: Tue Apr 03 2001 - 16:37:53 MET DST

  • Next message: Karsten Johansen: "Re: "Venstre om" for Europabevegelsen"

    Stein Erik Jonasson brakte oss en artikkel fra Bergens Tidende av Odd
    Nordhaug, professor ved Norges Handelshøyskole.
    Her var det mere ulv, propaganda og nasjonalmyte.
    Dalasauen som nasjonal mytologi.
    En kunstig importert og usedvanlig skrøpelig sauerase som på mystisk vis har
    glidd inn som en del av den norske, nasjonale mytologi skriver han om
    dalasauen.
    Dalasauen er ikke importert og ikke mystisk. Den er resultat av et
    avlsarbeide som har pågått siden 1920-åra. Den er en krysning av stedlige
    saueraser og importerte raser og den er kryssa fram i en periode vi hadde en
    annen rovviltpolitikk enn vi har i dag.
    Dalasauen utgjør ca. 45% av norsk sau. 70% av norsk sau er krysninger som
    går under fellesnavnet crossbred. 25% er spælsau, en gammel norsk rase med
    andre egenskaper enn crossbred.
    Odd Nordhaug skriver at dalasauen aldri skulle ha vært plassert i norsk
    natur. Og hvorfor ikke det?
    Dalasauen har noen fortrinn framfor den gamle norske sauen, den er stor og
    har større muskelfylde, den utnytter gode beiter bedre enn annen sau og den
    beiter spredd, ikke i flokk. Det siste er bare en fordel når vi ikke har
    rovdyr i beiteområdet.
    Som medlemmer i EØS fikk norske bønder en ny klassifiseringsordning av
    slakt, EUROP. Her legges det ekstrem vekt på muskelfylde om du skal havne i
    en klasse som gir noe igjen i fortjeneste. Blir dyra klassa ned, det vil si
    at de ikke har kjøttfylde nok, blir prisen satt ned tilsvarende.
    Her er det dalasauen som kommer best ut av de norske sauerasene, sammen med
    andre sauer av crossbred. De gamle norske rasene faller helt igjennom.
    Selvom spælsauen har det fortrinnet at han beiter i flokk og slik er lettere
    å passe på, serlig i rovdyrområder, gir han vesentlig mindre avkastning.
    Dalasauen er utvikla i den perioden vi ikke hadde ulv eller bjørn i våre
    beiteområder, og er avla fram for å tifredstille andre krav enn det de gamle
    rasene gjorde. Men det er ingen raser som klarer seg mot rovdyr uten hjelp
    fra menneske.
    Tap på beite og plager påført av menneske.
    Odd Nordhaug kaller det norske saueholdet en gigantisk, statsfinansiert
    dyremishandling. Av 100 sau slept på utmarksbeite, regnes det som normalt å
    miste tre til fire. I rovdyrområder er tallet det dobbelte.
    Av 2,2mill sau sluppet i utmark tapes det 130000, av dette er det gitt
    erstatning for 33000 rovdyrdrepte. Bøndene sjøl mener at tapene til rovdyr
    er større, kanskje det dobbelte, men det har de ikke fått gehør for. Resten
    av dyrene dør på grunn av ulykker eller sykdom. En hel del sau blir drept i
    trafikken.
    For egen regning mener jeg også at en del sau blir slaktet av bonden og
    oppgitt som tapt på beite. Dette er en reaksjon på at det ble forbud mot å
    slakte hjemme for salg. Om vi regner at det er 24000 sauebønder i Norge, og
    hver av dem slakter et lam om høsten som så oppgis som tapt på beite, blir
    også dette en del dyr. Dyr som oppgis som tapt på beite på denne måten gis
    det ikke erstanting for. Men bonden må ha de ut av status for regnskapet sin
    skyld. Av mange regnes dette som et greit frynsegode. Selvfølgelig kan ikke
    denne påstanden dokumenteres, og blir jeg konfrontert med det, vil jeg si at
    jeg aldri har påstått noe slikt.
    Odd Nordhaug påstår at det norske saueholdet er en skam enten man trekker
    inn ulven eller ikke. Og så forteller han om lam som sitter fast i gjerder
    og får øynene hakket ut osv. Og da tenker jeg at slik er det. Det skjer en
    hel del tragedier i husdyrholdet. Nå har jeg vært bonde i 12år, og det er en
    del episoder i dyreholdet vårt jeg husker tilbake på med tungt hjerte. Men
    det er ikke fordi jeg har passet for dårlig på, det er fordi en har med
    levende individ å gjøre. Dyra står ikke i ro fra du forlater de til du
    kommer igjen neste dag. De holder på hele tida. Noen henger seg i
    innredningen, noen setter seg fast i gjerder, og de finner vi som regel i
    live, noen dør i for tidlig kalving eller av sykdom du kunne ha forebygget
    om du hadde sett det tidsnok, noen går utfor stup og slår seg ihjel, noen
    drukner i bekker eller vatn eller til og med i drikkekaret inne i fjøset.
    Noen blir stanget ihjel av en med høgere rang eller bare får juret spjæret
    opp av et horn. Noen lam blir stanget ihjel av sin egen mor og hos meg blir
    årlig en eller flere killinger drept av kuene. Skulle man forhindre ulykker
    blant husdyren kunne man ikke ha husdyr. Det er ikke noe jeg sier for å
    bagatellisere det som skjer med sau i utmark, men det er min erfaring etter
    alle disse årene. Jordbruk er ikke bare idyll. Det er det ikke i andre land
    i Europa og det er det ikke i Norge.
    Til og med i barnehager der det er tilsyn hele tida skjer det dødsulykker.
    Det er slik det er å arbeide med liv. Det er bare i USA man saksøker
    hverandre fordi det er slik.
    Så tilbake til våre norske fjellbeiter.
    Norge er et land med lite areal som er egna til jordbruk. Det vi er rike på
    er utmarksresurser. Vi kan ikke sammenligne oss med andre jordbruksland i
    Europa. Skal vi nytte de resursene vi har i en jordbruksproduksjon, må disse
    viddene på en eller annen måte nyttes til husdyrhold. Disse områdene er ikke
    kultiverte og de er ikke inngjerda. Følgelig er det tilsvarende krevende å
    utnytte de. Det er rett at de fleste sauebøndene i Norge har annen jobb ved
    siden av saueholdet, men det gjør dem ikke til dyremishandlere. En sauebonde
    i EU som har dyra sine innenfor gjerder rundt driftsbygningen kan gjerne
    passe de på en måte som tilfredsstiller Odd Nodhaug, men det kan ikke en
    norsk sauebonde. Og det kan han ikke om han er fulltidsbonde heller.
    Bruttoinntekta fra produksjon av sau i Norge er , uten tilskot,
    630 mill. kr. i tillegg kommer salg av ull på 50 mill. kr.
    For hvert årsverk, ca 100 vinterfora sau, kommer det til 1,5 til 2 årsverk i
    sekundærproduksjon.
    Hvorfor innfører man ikke regler om at sau skal inngjerdes eller gjetes?
    Fordi noen få bønder da må skifte jobb, slik det i dag er helt vanlig for
    den øvrige befolkning? spør O.N.
    Dette er spørsmål fra en mann som ikke vet bedre, det får være hans
    unnskyldning.
    Vi må gjerne bestemme oss for å ha ulv i Norge. Eller andre rovdyr for den
    sakens skyld. Men det ville ha vært kledelig om de som var for ulv også
    kunne se virkeligheta slik ho er.

    Kari Wester.
    _________________________________________________________________________
    Get Your Private, Free E-mail from MSN Hotmail at http://www.hotmail.com.



    This archive was generated by hypermail 2b29 : Tue Apr 03 2001 - 16:42:57 MET DST