At 16:56 3/26/01 +0200, Karsten Johansen wrote:
>Det er fint når noen en sjelden gang svarer på noen av alle de argumenter
>jeg stort sett forgjeves framlegger. Men det ergrer at også du, Trond,
>gjør det for lett for deg selv.
>
>Jeg hopper dog over mye av diskusjonen som fører alt for langt her og
>konsentrerer meg om hovedsaka.
>
>Trond siterer meg for:
> >>.......
> >>Hovedargumentet for at en kapitalistisk (eller annen type) økonomi som
> >>forutsetter evigt aksellererende vekst i verdi- og dermed materialstrømmer
> >>(selv folk i tertiære og kvartære næringer må ha mat) er umulig er
> >>selvfølgelig at kloden er begrenset, dvs. det fotosyntetiske produktet er
> >>tilnærmelsesvis konstant (begrenset av solinnstrålingen).
>
>Men her utelot Trond beklageligvis fortsettelsen:
>
>"Idag beslaglegger menneskeheten litt over 40 pst. av dette på landjorda (25
>pst. hvis havene tas med). Med nåværende fordoblingsrate i
>befolkningstallene vil vi derfor passere hundre prosent innen et halvt
>århundre, selv om konsumet mot alle odds plutselig skulle stabilisere seg på
>nåværende nivå. Med all sannsynlighet vil omfattende økologisk sammenbrudd
>finne sted lenge før tallet 100 pst. nåes. Og da har jeg ikke engang nevnt
>energiproblemet.
Nå er jeg ikke uenig i at kapitalismen har en innebygget drivkraft mot
ikke-bærekraftig kapitalakkumulasjon, noe jeg også påpekte i slutten av mitt
innlegg. Og jeg innser sjølsagt de følger dette blant annet har for jordas
miljø.
Men jeg prøvde akkurat denne gangen å føre en teoretsik diskusjon for å
oppnå større klarhet i noe som har vært et problem i marxistiske kretser,
nemlig ideen om at bare vareproduksjon er "verdiskapende". Denne
feiloppfatninga gjør at mange som anseer seg som marxister har trøbbel med å
analysere et samfunn som i stor grad beveger seg i retning av å bli dominert
av ikke-materiell produksjon ("tjenesteyting"). Den tradisjonelle
forelskelsen i *fysisk* produksjon skaper også vanskeligheter på et annet
område for ortodokse marxister, nemlig i forståelsen av økonomiske kriser.
De vil ikke gå inn på det finansielle systemets avgjørende betydning, for i
deres øyne er det finansielle systemet bare et vedheng til produksjonen der
"verdiskapinga foregår". Dette fører til slike utsagn som at den nåværende
krisa i USA er "ei klassisk kapitalistisk overproduksjonskrise", som Peter
M. Johansen skreiv i KK forrige uke. Mens krisa springer ikke ut av
produksjonen, men ut av et overvaluert aksjemarked, og forsterket av at mye
av aksjekjøpene er basert på lånte penger. Dette er ei finansmarkedskrise,
ikke ei overproduksjonskrise.
Når jeg diskuterer disse tingene er det altså for å søke større klarhet
rundt en del vanskelige spørsmål, ikke for å skjønnmale kapitalismen eller
underslå hvor farlig den er for jordas miljø.
>...(klipp)...
>
> >Det er forøvrig ikke noe teoretisk i veien for en "statisk" kapitalisme
>(hvorfor statisk i hermetegn? Betyr det statisk eller ikke? Min anm.)
> >uten vekst i forbruk og ressursuttak. En slik kapitalisme forutsetter visse
> >ikke urealistiske sammenhenger mellom profittrate, årlig avskriving på
> >investert kapital, andel av kapitaistisk profitt som brukes til overklassens
> >forbruk i stedet for å bli reinvestert. De kan jeg komme tilbake til i
> detalj
> >hvis noen ønsker det.
>
>Gjør gjerne det, men vel å merke: Forklar hva du da mener med begrepet
>"kapital".
Marx sier jo bl.a. at kapital er et forhold mellom mennesker (et av mine
yndlingssitater). Det vil si at eiendomsrett til produksjonsmildler
definerer forholdet mellom de som kontrollerer dem og de øvrige som må selge
arbeidskrafta si til eierne. Men i den sammenheng jeg drøfter, blir kapital
spesifikt det som står i nevneren når man bergener profittraten, K , den
oppsamlede mengde eiendeler som kapitalisten anser å være investeringer som
det dermed skal høstes avkastning av. BMW'en i garasjen skal ikke forrente
seg, men det skal produksjonsanlegget gjøre. BMW'en er en forbruksvare for
kapitalisten, produksjonsanlegget hans er "kapital", K.
>Det kan godt hende du er allergisk mot Marx' begreper (det er du
>jo absolutt ikke alene om i dag, det er jo så å si på mote),
Neida, det er jeg ikke. Men jeg allergisk mot dogmatisk terping på hans
begreper. Som jeg nevnte over mener jeg at marxistisk økonomi har *hindret*
mange venstreradikalere å få en riktigere forståelse av både tjenesteyting
og finansmarked. Men i all hovedsak betrakter jeg meg som en slags marxist
(frikirkelig sådan).
>men siden du
>likevel bruker dem verbalt er det vel på sin plass å spørre hvorfor?
Jeg bruker marxismen selektivt, og modifiserer den der jeg synes det trengs.
Den er ikke en religion, den er et redskap for forståelse av økonomi og
samfunn, og for endring av økonomi og samfunn. Redskaper er ikke hellige,
men kan modifiseres.
>Og vis videre hvordan "nullvekstkapitalisme" skal kunne realiseres fra dagens
>utgangspunkt la oss si i løpet av tyve år - uten innførelse av åpenlyst
>diktatur?
Det var en abstraksjon hvor ting var reindyrka, for om mulig å komme til
større
klarhet i en økonomisk-teoretisk diskusjon.
>Trond:
>
> >Marx sitt utsagn om at kapitalismen frambringer sine egne banemenn,
> >proletariatet:
> >"Den moderne kapitalisme frambringer et utdanningsnivå, og en informasjons-
> >og kommunikasjonsteknologi, som legger grunnlag for kapitalismens
>avskaffelse."
>
>Ja utviklingen på internett og utdanningspolitisk og journalistisk viser jo
>klart hvor sant dette er (dette er ironi fra en som daglig ser hvordan inter-
>nett virker i praksis med spill, reklamer osv.).
Ja, jeg er sørgelig klar over det også. Det er ting som tyder på at dette
kan slå begge veier. På den positive sida er ihvertfall ikke jeg i tvil om
at de seinere års oppsiktsvekkende styrking av kampen mot
markedsliberalismen, med demonstrasjonsbølgen som startet i Seattle og har
gjentatt seg så hyppig og kraftig at verdens overklasse knapt kan møtes noe
sted i fred lenger, og med bevegelser som ATTAC og begivenheter av typen
Porto Alegre, ikke hadde vært mulig uten Internett. Ja, hvis man skal peke på
*en* faktor som har vært avgjørende for at disse lovende tendensene har kunnet
utvikle seg, så må det være nettet.
Sagt på en annen måte: Kapitalistenes relative fordel av Internett er
mindre en
den relative fordel Intrnett har gitt, og gir, kapitalistenes motstandere.
Kapitalis-
tene trenger nette for sine behov, men de frambringer da også et redskap som
kan brukes mot dem. Mener jeg.
Troind Andresen
This archive was generated by hypermail 2b29 : Mon Mar 26 2001 - 21:24:32 MET DST