Etterpå ble det marsjert i Oslo`s gater med 8 paroler. Dessverre var det
litt glissent mellom parolene.
Pussig i grunn at toget er delt opp på den måten. Som om de forskjellige
grupperingene atskilte seg noe fra hverandre. Går RV for seg fordi de mener
Kruschev var en revisjonist? Går SV for seg fordi de mener det var for mye
vold og deportasjoner i Sovjetunionen? Går AP for seg fordi de mener at
historien ikke kjennetegnes av kvalitative sprang fra gammelt til nytt, men
av en kontinuerlig glidende bevegelse? Neppe, de færreste deltagerne i 1.
maitoget har vel noen klar ide om hvorfor de går sammen med de og ikke
sammen med de. Alle er vi vel egentlig enige om at man er mennesker på
jorden og vil bekjempe krig og undertrykking, og alle er vel enige om at
denne bekjempelsen er et politisk spørsmål som må behandles i de politiske
parlamentariske fora. Hvori består egentlig uengiheten idag, etter den
kalde krigens slutt og Sovjetunionens bortfall? Og er denne uenigheten av
en slik art at den gjør det nødvendig med separate grupper og avdelinger i
1. mai toget? Slike tanker gjorde jeg meg der jeg gikk ganske så alene,
ensom og forlatt, mellom to NKP paroler. Jeg ble trist og nedfor og
forvirret og lei meg.
Etterpå var det kaffe og kaker i Helgesensgt. 21 hvor en eldre partikamerat
holdt et ord for dagen, som var traust og skikkelig nok, men som for en
ung, viril tilhører som meg manglet litt spenst og nytenkning. Jeg må være
ærlig på det. Etterpå ble det spredt diskusjon om situasjonen i
gamlelandet. Undertegnede argumenterte for at situasjonen i
studentdemokratiet tilsier at NKP må komme på banen igjen og gi stukturene
en demokratisk og konstruktiv mening. Det ble litt meningsbrytning rundt
undertegnedes påstand om at Kjell Inge Røkke nok vil spytte inn noen
millioner i partikassa dersom de gamle skjerper holdningen litt og er mer
åpen for å slippe nytt blod til. Da ville det gå med NKP som med Bellona,
sa de gamle, mot dette satte jeg at NKP til forskjell fra Bellona er et
politisk parti og at det som sådan ikke lar seg kjøpe. Mot dette anførte de
gamle at nettopp det hadde skjedd i det gamle Sovjetunionen, hvor SUKP
hadde blitt kjøpt opp av kapitalkreftene. Der måtte jeg si meg fullstendig
uenig med de gamle. Jeg mener omveltningene i Sovjetunionen var helt
nødvendig rett og slett fordi de gamle rammene ikke ga rom for økonomisk
utvikling, akkurat som statstyret her i gamlelandet, f.eks. jernverket i Mo
i Rana ikke kunne vare for evig. Politikk og økonomi er og blir to
forskjellige sfærer som har berøringspunkter, men som aldri fullt ut kan
dekke over for hverandre. Jamen se på Cuba sa de gamle, der holder de jo
stand på gamle måten. Men det er forskjell på å skulle administrere en
liten øy ute i Caribien og ett kjempeland med 250 mill. innbyggere som
Sovjetunionen, sa jeg. Mon tro om noen andre 1. maisamlinger hadde like fri
og dyptpløyende politisk diskusjon som Oslo/Akershus NKP? Sentral i
diskusjonen
var også en ung FrPer.
Kl. 18.00 ble det fremført politisk teater på Grunerløkka lufthavn. Bror
Wyller, Ulf Melbye m.fl. iscenesatte situasjonen på norsk venstreside med
lysbilder og reise gjennom tid slik at historien avdekket de idag kanskje
noe tilslørte uenighetene. Teaterstykket ga en åpen fremstilling, samtidig
som den viste kraften i bolsjevismen, under det geriatriske
gammelmannspreiket som tildekker den idag. Sånn sett et dristig
teaterstykke i Norge anno 1998, som om tabuenes tid var over. Det er de nok
aldeles ikke, og Ulf Mellbye og Bror Wyller vil fortsette og arbeide med
dette stoffet og fremføre det på de mest uventede steder slik at den
tilbakelente norske befolkningen kan få seg noen velfortjente støkk og
sette de små grå i aktivitet igjen. Pass opp, vi kommer!
Vennlig hilsen Sigurd Lydersen, leder Oslo/Akershus NKU.
PS: førstkommende medlemsmøte i Oslo/Akershus NKU blir onsdag 20. mai kl
08.00 ved NKP-kontoret i Helgesengt. 21. Alle interesserte er hjertelige
velkomne, så kan vi finne på noe sprelskt sammen...