Turbokapitalisme (og postmodernisme)

Bjarne_Nærum (bjarnen@ifi.uio.no)
Wed, 26 Feb 1997 11:55:48 +0100

Dette innlegget skal først og fremst handle om ord, rettere sagt nyord.
-"Ord? Som Verden saa foragter?" (Henrik Wergeland)

I et innlegg her den 24.1 skrev jeg:
>I lørdagens KK-leder om "turbokapitalisme", ble det referert til Trygve
>Hegnars "oppfinnelse" av dette ifølge lederen nyttige ordet.

(Med bakgrunn i Ericssons flyttevarsel, som altså siden er omgjort!)

>Ifølge lederen mener Hegnar "at vår tids internasjonale kapitalisme vil
>føre til uhyre raske og dramatiske omstillinger og at den som vil henge
>med bare har en mulighet: Gjøre jobben bedre og billigere enn andre."

(Det viktige og symbolske eksempelet Ericsson viser at det likevel fins
ulike valg innenfor denne Hegnars "bare en mulighet". Og at slike valg kan
vinnes, tilkjempes ved aksjoner - om det så skal kjempes også på Internett,
som denne gangen.)

Nå har jeg bladd litt i KK fra oktober og november og sett at Peter M.
Johansen faktisk bruker nyordet "turbokapitalisme" flere steder i sin fine
(men lite oppmuntrende) serie om globaliseringa ("TOTAL GLOBAL"). Altå er
det neppe "Hegnars oppfinnelse" (rart at lederskribenten i KK skrev det).
Den 16.11 (i "Uro i Aftenlandet") skriver Johansen dette, under mellom-
tittelen "Turbokapitalisme":

"Turbokapitalisme er i ferd med å innarbeide seg som begrep for de
aksellererende endringene på arbeidsmarkedet, som følge av den globale
frihandelen og avreguleringer på hjemmemarkedet."

I de siste ukene har det virkelig gått inflasjon i bruken av dette ordet,
ofte med referanser til nettopp Ericsson-saken og den skarpe kritikken mot
utviklingen av kapitalismen fra bl.a George Soros.

F.eks ved Anne Enger Lahnstein i "Den rå turbokapitalismen - Hvem fatter
beslutningene som avgjør folks hverdagsliv?" (Arbeiderbladet 25.1) og ved
den vanligvis ord-forsiktige Herbjørn Sørebø i "prøvesaka Ericsson" (Dag
og tid 13.2), der han bruker ordet "turbokapitalismen" hele tre ganger.
Sist lørdag brukte den nye RV-lederen Aslak Sira Myhre ordet i sin kritikk
i KK av de reformistiske partiene, hvis oppgave "ser i dag ut til å være
å reformere oss fortest mulig inn i turbokapitalismen".

KK har også seinere brukt ordet i avisas ledere, her fra 11.2:
"Turbokapitalisme er et begrep som nå er internasjonalt innarbeid for den
fundamentalistiske markedsliberalismen som blir spredd rundt om i alle
verdenshjørner. (..) turbokapitalisme har ført til turbofattigdom i en hel
rekke land. (..) Regjeringene frykter sosial uro; det har de grunn til. Det
fins mange tegn på at motstanden mot markedsliberalismen øker og rokker ved
kapitalismens seierserklæring etter Den kalde krigen."

Ifølge en skeptisk Ronny Selbæk Myhre er ordet også tatt i bruk i RV:
>... sist nå på RVs landsmøte. (resolusjonen om kamp mot turbokapitalismen)

Hei, kan noen fra RV vise oss innholdet i denne resolusjonen her på KK-f?

Ronny Selbæk Myhre spør så:
>Hva er turbo-kapitalisme?

Den 25.1 besvarte Jon Ivar Skullerud mitt innlegg fra dagen før:
>>Dette fører fram til flere spørsmål, som jeg gjerne hadde sett at vi
>>kunne diskutert her på KK-forum:
>>- Først, er egentlig "turbokapitalisme" et nyttig/fruktbart begrep?
>>- Hva skiller ev. "turbokapitalisme" fra den "tradisjonelle" kapitalismen?

>Tja. Finnes det noe som kan kalles "tradisjonell" kapitalisme? Det
>måtte i så fall være England i andre halvdel av 1800-tallet. Det du
>antakeligvis sikter til (som de fleste av oss vokste opp med) bør
>vel heller kalles "velferdskapitalisme" eller noe slikt.

>>- Er det mulig å si at kapitalismens "fiendebilde", som i grove trekk ble
>> borte omkring 1989, øvet et press på kapitalismen som ga den en mer
>> menneskelig/demokratisk form enn den som nå utvikler seg (fritt)?

>Antakeligvis. Det var ganske sikkert tilfelle på 50, 60 og 70-tallet.
>Men jeg tror omslaget kom rundt 1980 (Reagan/Thatcher) heller enn 1989
>-- "fienden" var ikke lenger noe realistisk alternativ.
>Sovjet-imperiets kollaps førte til at den kapitalistiske ideologien tok
>en mer triumfalistisk retning, og kvelte de fleste tilløp til en "ny"
>kapitalismekritikk.

>>- Kan vi finne tegn til en ny ("intern") kapitalismekritisk trend i den
>> kritikken en mann som Soros nå kommer med?

>Nå er Soros på ingen måte en "typisk" kapitalist, i hvert fall ikke
>etter dagens mål -- han kan heller sammenlignes med 1800-tallets
>filantropiske kapitalister (han har gitt bort en milliard dollar over
>3 år til institusjoner for å fremme demokrati i Sentral- og Øst-Europa).
>Men det ser ut til å være en viss ideologisk dreining bort fra den
>enøyde troen på uhemmet kapitalisme, både i retning kommunitarianisme
>av ulike slag (man innser at kapitalismen er avhengig av et sammfunn
>som fungerer), og i mindre grad tilbake til mer klassisk Keynsiansk
>politikk (for eksempel The Observers Will Hutton).

Flere svar kom ikke på disse spørsmålene, før Ronny Selbæk Myhre nå
tok opp hansken igjen. Han spør videre:
>Finnes det noen god formulering/teori om dette begrepet eller er det bare
>et ord som høres kuuult ut? Jeg er fristet til å tro det siste.

Kuuult og kuuult, men det har i alle fall fått folk som ellers er
forsiktige med å kritisere "kapitalismen" til å begynne med det (igjen)!
Bare ta Lahnstein og Sørebø, det virker som om det er mye lettere for dem
å rase ut mot "turbokapitalismen". Vi bør imidlertid tenke over hvorfor
det isåfall er slik? Fordi folk flest er "lei hakkingen" på "kapitalismen"?

>Hvis det derimot er et teoretisk begrep så tar jeg med den frihet og spør
>etter en redegjørelse for begrepets status? På hvilken måte skiller
>turbo-kapitalismen seg fra sen-kapitalismen? Hva er kjennetegnene på
>turbo-kapitalismen? Er turbo-kapitalismen post-imperialistisk? Hva slags
>status har imperialismen i turbo-kapitalismen?
>Har arkitektene bak begrepet noen formening om disse spørsmålene, eller
>har de aldri tenkt over rekkevidden til begrepene de operer med.

Det er dessverre ingen her på forumet som ennå har forsøkt å svare på
disse spørsmålene og slik gå nærmere inn i selve begrepet. Det bør vi.

>I første øyekast så synes jeg begrepet høres temmelig lite nyttig ut,
>utover den rene agitatoriske verdien selvsagt. Men man kan vel ikke
>legitimerere bruken av et begrep fordi det er nyttig i propaganda, eller?

DETTE har det imidlertid nå blitt en debatt om! Erik Ness svarer:
>Jeg er helt enig med RSM. Begrepet er tildekkende - og ikke forklarende.
>Ja jeg tror til og med det har noe av den samme effekten som begrepet
>postmodernisme: At det dekker til at det faktisk er en vel utvikla og
>verdensomfattende, dominerende kapitalisme vi snakker om - og skal slåss
>mot.
>
>Jeg synes rett og slett man bør slutte å bruke det - på linje med at det
>tilslører klassespørsmålet - og kapitalismekritikken - når man bruker
>begrepet 2/3-samfunnet.

Mens Tor Otto Tollefsen mener at:
>Det ma vaere mulig a gjore forskjell pa dagligtale og vitenskapelig
>analyse. For den elementaere kommunikasjonens skyld er vi nodt til a
>operere med forskjellig begrepsapparat pa ulike niva. "Turbo-kapitalisme"
>er utmerka som et populaert utrykk. Det kan forovrig ikke vaere noe
>argument at det bare egner seg som agitasjon - ingen vil vel hevede at
>begrepet er meningslost i en sann kontekst. Fordi det klinger godt, og er
>lett forstaelig - ogsa for folk som ikke er skolert i marxistisk termino-
>logi - er det all grunn til a bruke det.

Jeg er enig med Tor Otto, med forbehold om at vi nå går inn i selve
begrepet og diskuterer innholdet i det. Dette mener jeg altså til tross
for at jeg selv tidligere her på forumet bl.a har oppfordra til å
slutte å bruke begrepet "postmodernisme" fordi det er upresist. (Se f.eks
hvordan Hans Ebbing i den ellers interessante kronikken i KK 7.2 om KK og
Solstad vs. Fløgstad, bruker "postmodernismen" som en (dritt)sekk for alt
som er dårlig, dumt og politisk bedritent. KK skal visstnok hylle Solstad
og spenne krokfot for Fløgstad fordi både KK og Solstad har blitt "post-
moderne". Og jeg som trodde KK og mange til venstre helt motsatt vendte
ryggen til Fløgstad for ti år siden fordi HAN plutselig hadde blitt "post-
moderne" (med "Det 7. klima"). Dette er ikke lett, og lite fruktbart.)

Begrepet "turbokapitalisme" er imidlertid mer intuitivt KLART, mens "post-
modernisme" har fått VELDIG MANGE og VELDIG ULIKE tolkninger og innhold
(jmf. mitt innlegg "Mer post om postmodernismen" tidligere. Siden "post-
modernisten" Solstad allerede er nevnt, kan jeg jo i tillegg sitere fra
hans anmeldelse av Thomas Thiis-Evensens bok "The Postmodernists Jan & Jon"
i Arkitektnytt i 1985 (men det var kanskje før Solstad selv ble PM?), der
han skriver: ".. Thiis-Evensen (har) satt et klart klassestempel på post-
modernismen: Det er (..) den p.t. herskende kunstideologien hos de økonom-
isk uavhengige, de rike, hos dem som ikke bare har penger, men også har
lyst til å bruke dem på noe vakkert".)

Erik Ness presiserer sin motstand mot bruk av "turbokapitalisme":
>det vi na snakker om er bruk av ordet i politiske dokumenter og jeg vil
>heller ikke bruke ordet i valgdebatter til hosten.

I dypere politiske dokumenter er jeg stort sett enig, men slike ord KAN
være fruktbare å bruke i valgdebatter, tror jeg.

>Jeg vil heller bruke ord som:
>-imperialisme
>-rasering av velferdsgoder
>-rasisme
>-kamp mot arbeidsloshet
>-dobbelt undertrykking av kvinner
>Alt for a forklare at kapitalismen har utviklet seg til et modent -
>overmodent - niva, blitt verdensomspennende osv. osv.

Enig i at dette er mer presist, men hva hvis folk flest effektivt får alle
disse assosiasjonene, og flere til, ved bruk av "turbokapitalisme"?

>Det betyr ikke at ord som turbokapitalisme ikke har et snev av sannhet -
>vitenskap - i seg. Kapitalismen har et veldig hoyt niva
>- i a dekke de hjornene av verden som ikke er under kapitalismens kontroll
>- pa a sende folk ut i arbeidsloshet
>- ta fra folk goder
>- gjore verden verre a bo i for de fleste i verden.

>Hvis man skal bruke dette ordet, er det jo ogsa et sporsmal om i hvilken
>sammenheng. Det er forskjell pa a bruke det for a vektelgge "turbo" for a
>forklare tempoet/hoy akselerering i en sammenheng der kapitalismen blir
>forklart, og pa a bruke ordet nar det blir oppfattet som en periode/mer
>omfattende system.

Ser man det, nå er vi på vei inn i en debatt om selve _innholdet_ i
begrepet. Kan vi f.eks, som jeg har antydet tidligere, grovt si at
turbokapitalismen _som epoke_ startet omkring 1980, med Reagan og
Thatcher, bortfallet av kapitalismens tøylende fiendebilder i øst og en
økende global frihandel og nasjonal deregulering?

Det er også gode grunner til å knytte begrepet, og _epoken_, til den raske
og nærmest uhemmede "IT-revolusjonen" i dag. Som også godt kan gis en start
på alvor omkring 1980 (PCen kom f.eks i 1981). Som har hatt mye å si for
internasjonal valutahandel og sentral kontroll og "turbostyring" av bl.a
multinasjonale konserner. Og som ganske åpenlyst også blir brukt av bl.a
vår regjering for å legitimere kapitalistisk frislepp, f.eks på post- og
teleområdet - som siden blir "modell" for annen omstilling.

Også begrepet "postmodernisme" begynte for alvor å dukke opp omkring 1980,
selv om det da allerede hadde vært brukt en stund innen kanskje særlig
arkitektur. Lyotard kom med sin innflytelsesrike bok "Den postmoderne
tilstand" i 1979 (på dansk "Viden og det postmoderne samfund" i 1982), som
forøvrig i stor grad tar utgangspunkt i "IT-revolusjonens" føringer på
samfunn og kultur. (Jeg mistenker forresten stempelet "postmodernist" på
Fløgstad etter "Det 7. klima", jmf. parantesene over, for å være en _lite
fruktbar_ reaksjon på at Fløgstad, i motsetning til andre radikalt politisk
engasjerte forfattere (ikke minst Solstad), selv tok pennen sin med seg
fra industrikulturen til kulturindustrien og inn i IT- og mediasamfunnet.)

På veldig mange områder, ikke minst innen arkitektur, litteratur og i
politikken, ble 80-tallet en motreaksjon på de veldig politiserte 70-åra.
Om vi skal si at kapitalismen nå får mange puff fram mot en "turbokapital-
isme", bør vi vite å henge både jappetida, den grådige trikse- og fikse-
og hoppe i fallskjerm-kulturen og forbrukseksplosjonen som bjeller på
kua vår. Sammen med økende ledighet og økende forskjeller i de fleste
vestlige og andre land, ikke minst i USA og Latin-Amerika.

Ronny Selbæk Myhre skriver:
>Det finnes allerede temmelig velformulerte teorier om samtidens
>kapitalisme, den mest kjente er nok Mandels "Seinkapitalismen" og Harveys
>"fleøible accumulation". Sannsynligvis er nok de både mer koherente og har
>større forklaringsverdi.

Kan du bare opplyse om når disse teoriene kom, og ev. kort beskrive hvorfor
de har større forklaringsverdi? Kanskje det i 1997 kan være fruktbart å
diskutere et begrep som "turbokapitalisme" i forhold til slike teorier?

Akkurat som Aslak Sira Myhre plutselig gir nytt liv i et lenge forsteinet
begrep om proletariatet, og det på en måte som jeg tror veldig mange unge
i dag umiddelbart kan identifisere seg med. Nyord: "burgerproletariatet"!
Utvilsomt mer apellerende enn "det moderne tjenerskap" (eller postmoderne?).

Nyord - til fest og klage, en pest og plage,
men nyttige når man revolusjon vil lage?

Med vennlig hilsen og med altfor mange (gamle og nye) ord
Bjarne Nærum