>Heming Leira, Bjarne Nærum og andre har skrive om dei positive sidene
>ved datarevolusjonen og Internett. (Endå større vyer finst hos Trond
>Andresen, men dei vil eg ikkje gå inn på her.) Dette er bra, og eg er
>samd i at den nye teknologien _kan_ utnyttast positivt til å skape eit
>betre samfunn. Det finst mange eksempel på fine måtar å nytte
>teknologien på -- dette forumet er ein av dei. Berre så det er sagt.
Jeg vil bare presisere at de fleste i denne debatten også ser og har
skrevet om _negative_ sider ved datarevolusjonen og Internett. Personlig
er jeg f.eks opptatt av måten "IT-revolusjonen" brukes for å legitimere
alt mulig som dagens regjering ønsker å gjøre - eksempelet med raseringa
av landets postkontornett er det jeg selv kjenner best og som kanskje
flest kjenner mest harme over i disse dager. Resultatet av IT-revolusjonen
ser for mange gjennom dette eksempelet ut til å bli mer sentralisering, mer
forvitring av nærmiljøer, lokalsamfunn og sosiale relasjoner, mer trafikk,
mer ulikhet i tilbudet mellom bedrifter og folk og mellom ulike folk. Osv.
Men MÅ dette være resultatet av "IT-revolusjonen"?
Det er helt klart en maktkamp her, og det fins mange mulige strategier
som en radikal IT-politikk kan bygge på. Helt generelt må det være en
viktig strategi å opplyse folk, lansere alternativer til markedets/
regjeringas løsninger osv. DEBATT! Ikke bare ved defensiv svartmaling av
utviklinga, men også ved å offensivt lansere ulike POSITIVE visjoner. Slik
f.eks Kristen Nygaard og andre tidligere "IT-radikalere" gikk inn i
bedrifter og fagforeninger for å styrke arbeidernes kunnskap og egne
perspektiver/ modeller på IT og annet, for å bygge opp motmakt, egen
modellmakt og krav i forhold til ledelsen. Med mange gode resultater, som
idag diskuteres ute i verden. (Nygaard er en av datahistoriens desiderte
enere, bare for å ha sagt det. Om 100 år vil han være verdenskjent som det,
ikke som hjernen bak norsk nei til EU i 1994. I vår debatt bør disse ulike
av Nygaards kampsaker forenes!).
På 70-tallet var "datarevolusjonen" en del av kampen om bedriftsdemokrati,
bedriftene var kamparena og fagbevegelsen en naturlig og viktig makt og
støttespiller. "Brukermedvirkning" var et av Nygaards og fagbevegelsens
viktigste krav, og dette kom også inn i lover og avtaler som en rettighet
for arbeiderne ved utvikling og endring av IT-systemer og annet. Her var
Norge faktisk et viktig pioner-land!
I dag er situasjonen radikalt endret. Hvem er "brukerne" av Internett, og
hvilke rettigheter har de/vi? Hva med "brukerne" av Posten? Hva er "bruker-
medvirkning i dag?" I 1996 behandla Posten 160 klager fra kommuner og andre
instanser (noe de er blitt politisk pålagt). Av disse er EN (!) gitt full
medhold, men denne saken er ennå ikke avklart. osv. osv.
Og her må vi spørre oss: Er fagbevegelsen stadig en naturlig og viktig
makt å satse/stole på i dagens IT-kamp? Jeg vet sannelig ikke. En av
mange i en "rød-grønn allianse" vil være et mer håpefullt svar.
Mer konkret bør en radikal IT-politikk f.eks i post-eksempelet vurdere
ulike strategier: Varig vern av alle postkontor, slik som RV og Senter-
partiet krever? Videreutvikling av postkontorene (sammen med bibliotek,
skoler og andre samfunnsinstitusjoner med IT-ressurser) til lokale og
kollektive IT- og kjentfolk-baserte ressurssentre med mange ulike funskjoner
(som jeg var inne på i mitt forrige innlegg)? Eller skal vi foreslå at
alle postkontor bare kan legges ned, mot at ALLE husstander f.eks får
gratis hjemme-PC med ISDN-tilknytning og fri Internett-adresse og ulike
post- og banktjenester som kompensasjon? (Også for alt det gratisarbeidet
vi etterhvert utfører på denne PC'en og på andre terminaler i hverdagen
vår.) Hva vil være best? Og best for hvem?
Slike spørsmål må en radikal IT-politikk diskutere. Og det med en fin
blanding av utviklingsskepsis og positive, progressive visjoner.
Staurset går i sitt innlegg særlig inn på utviklingen rundt Internett:
>Men vi må ikkje gløyme kven som har makta. Internett, slik vi kjenner
>det i dag, kjem neppe til å overleve meir enn eit år eller to.
Det er vanskelig å si hvordan Internett utvikler seg. Det hele starta jo
som en amerikansk atomforsvars-strategi på 60-tallet, og Norge var faktisk
første land utenfor USA som ble tilknyttet via satelitt i 1973. Utviklingen
siden dette har unektelig positive sider, synes jeg. Men hvem trodde det
ville gå slik? Da et tverrfaglig kobbel av forskere i Televerket skrev boka
"Nye nettverk" så seint som i 1991, nevnte de ikke Internett med ett ord!
Sant å si må man være hard-core optimist om en skal tro på folkestyrt
Internett-utvikling, når ikke engang IT-forskerne vet hva som skjer. Her
foregår det maktkamper hver dag, men i et sånt tempo, med så høy kompleks-
itet og med så mye penger på spill at det er lett å forsvare bruken av
nyordet "turbokapitalisme" her. Hvor er vi om fem nye år?
Staurset trekker fram noen eksempler:
>1. Internett er no eit slags spleiselag. Det er billeg å vere med på
>det, alle betaler grovt sett like mykje, og alle får omtrent den same
>(middelmådige) sørvisen. Slik kjem det ikkje til å halde fram særleg
>lenge, for kapasiteten er på grensa til å bli sprengd, og fleire og
>fleire brukarar kjem til.
>Dei som synest dei har viktig trafikk, og som har råd til det, kjem
>til å skaffe seg prioriterte kanalar gjennom nettet. Det går sjølvsagt
>ut over oss andre, men det kan jo hende at nokon er snille med oss og
>aukar kapasiteten også for den uprioriterte trafikken.
Husk at Internett for folk flest også er i ferd med å bli et viktig marked,
f.eks for Telenor - og for flere konkurrenter som vil komme på markedet.
Kapasiteten bygges ut, og jeg tror ikke dette vil bli det store problemet.
Men en radikal IT-politikk må kreve like og like billige tilbud for alle!
>2. Internett held alt no på å bli ei handlegate. Reklamen er plagsam
>på populære vev-sider. Når teknologien for pengeoverføring blir sikker
>nok, kjem dette til å skyte ny fart. Tenester som no er gratis, kjem
>til å koste pengar. ("Oppgje kredittkortnummer og pin-kode for å gå
>vidare", eller noko slikt. Kanskje det blir umuleg å komme ut på
<nettet utan å ha smartkortet ståande i lesaren, som alle PC-ar i så
>fall må utstyrast med.)
Dette er en veldig interessant side ved Internett-utviklingen akkurat nå.
Vil f.eks "Kulturkanalen", der vi nå kan lese (deler av) Morgenbladet og
andre aviser og tidsskrifter, plutselig lukkes for alle andre enn
betalende abonnenter? (Dette vet kanskje Truls Lie mer om?)
Internett-handel virker nok umiddelbart både vulgært og annet for mange
av oss, men igjen kan vi spørre: Hva kan dette bety for å opprettholde
en desentralisert bosetning? Mange av aktørene på dette "framtidsmarkedet"
er faktisk forbanna på Posten som nedbygger landets postservice og dermed
grunnlaget for deres postordre-suksess. Paradoksalt nok, når det nettopp
er pga. slike "framtidsrettede" forbilder at Posten tror alt de driver med
er så forbanna gammeldags at det må legges ned fortest mulig!
>3. Internett blir eit underhaldningsmedium, for her ligg det store
>pengar. Film- og kabel-TV-selskapa slåst på kvar sin kant om kven som
>skal levere video på bestilling til heimane. I staden for å zappe
>mellom ørten TV-kanalar, som i dag, skal vi få velje mellom ørten
>tusen filmar, lasta ned til oss når vi ber om det. Dette krev
>overføringskapasitet som ikkje finst i dag, men som er under
>planlegging. Resultatet blir sjølvsagt noko heilt anna enn det
>"internettet" vi kjenner, og det kjem kanskje til å få eit anna namn.
Internett ER eit underhaldningsmedium - også! Bl.a syns Anders Giæver at
det er morsomt å titte på KK-forum. Og jeg med. Jeg har forøvrig kasta ut
TV'en forlengst, men kommer sikkert snart til å ha TV som et av flere
medier i mediaboksen min. Sammen med Internett (med KK-forum, aviser, post
og alt det fører med seg), stereo, bildetelefon (som jeg allerede bruker
via bl.a Internett på jobben i Norsk Telemuseum), bestillingsvideo over
nettet, handlekataloger? Og mye mer? HVIS DA INGEN TREKKER UT KONTAKTEN!
Det er altså helt klart at Internett er veldig mye forskjellig. Jeg mener
Hverven var opptatt av å kalle det et "meta-medium", som tar opp i seg
mange forskjellige medier.
Det store spørsmålet er kanskje om folk i framtida bare vil bli liggende i
senga og la seg underholde mellom hver Pizza-bestilling over Nettet. Eller
om folk i større grad vil utnytte de INTERAKTIVE mulighetene for
kommunikasjon som Internett har, i motsetning til f.eks NRK TV og Arbeider-
bladet. Dette er titteskap, og nesten bare titteskap (riktignok med titte-
stoff av høy kvalitet sammenlignet med web-sider flest). Internett har
tross alt kimen i seg til noe mer - og bedre! Her ser vi f.eks at det kan
oppstå debatter der alle deltakerne er sidestilte, også deltakere som i
andre medier sitter med redaktørens makt overfor oss andre i titteskapet.
>4. Eigedomsretten til informasjon blir monopolisert. Bill Gates,
>eigar av Microsoft og visstnok den rikaste mannen i USA, støvsugar
>marknaden for fotografi. Han har sikkert ikkje tenkt å bruke alle
>sjølv, men dersom han tener nokre cent kvar gong nokon lagar (eller
>ser på) ei Internett-side med illustrasjonar, blir han endå rikare
>enn før.
Her knytter du an til Anders Giævers siste innlegg (han synes nemlig ikke
bare det er morsomt med KK-forum, her har han et forum å diskutere i også).
Han skriver:
>Det interesserer meg at det er det (tidligere?) ytterste venstre som først
>og fremst har grepet ideene den nye teknologiens muligheter og som faktisk
>er optimister på IT-teknologiens vegne. Her hjemme representert ved folk
>som Tron Øgrim, Pål Steigan og - ikke minst interessant i denne sammenheng
>- Trond Andresen. (..) Fascinerende syns jeg, fordi ikke på noe område
>viser monopolkapitalismen (ja, jeg mener Microsoft og Bill Gates) sitt
>ansikt, sine krefter og sine hensikter tydligere.
Dette er svært interessante perspektiver (og jeg håper de nevnte personer
vil svare sjøl). Imidlertid er ikke bildet så enkelt. (En ting er at
f.eks Erling Fossen helt motsatt av Giæver hevder at venstresida alltid
har vært teknologi-optimistisk, men overhodet ikke er det lenger, noe jeg
vil la ligge her). Er IT-utviklingen virkelig det området der monopol-
kapitalismen viser sitt ansikt, sine krefter og sine hensikter tydeligst?
Nei, dette området er heller utydelig etter min mening.
KK har levert mye bra stoff om IT og politikk, kultur mm. i det siste
(fortsett med det!), og i lørdagens intervju med Espen Aarseth (ved human-
istisk informatikk, univ. i Bergen) kaller han Internett for "para-kapital-
istisk". I intervjuet (anbefales!) peker han bl.a på subkulturer av nett-
idealister som deler ressursene sine, i et slags bytteøkonomisk alternativ
til pengeøkonomien. Disse er likevel innvevd i kommersielle systemer; hva
hvis noen en dag trekker ut kontakten osv...
Som også Aarseth nevner, ser vi dessuten at "monopolkapitalister" som Bill
Gates nå tvinges til å gi fra seg nye programmer gratis (som Microsoft
Eøplorer for Internett, der "Netscape" plutselig satt med nesten hele kaka).
Internett flommer over av gratis programvare, er dette kapitalismens sanne
ansikt?
I Morgenbladet den 31.1 skriver samme Aarseth (i artikkelen "Interaktivt,
endelig!") om hvordan han gratis hentet ned et kommunikasjonsprogram
(Apple Videophone Lite) fra nettet og fikk kontakt med en venn i Teøas.
Jeg har i et tidligere innlegg omtalt hvordan besøkende ved Norsk Tele-
museums hovedutstilling på Teknisk Museum i Oslo får bruke tilsvarende
(gratis)program (CU-SeeMe) på PCer med kamera og mikrofon/høyttaler til å
via ISDN og Internett se og snakke med andre på nettet - over hele verden.
Gjett om de synes dette er interessant! (Vi får knapt stengt om kvelden).
Jeg gjetter at de fleste PCer selges med kamera om to år, kanskje før?
At denne rivende utviklingen er kapitalistisk, er det vel ingen tvil om.
Men jeg vil heller kalle den "turbokapitalistisk" enn monopolkapitalistisk.
La meg igjen bruke (bilde)telefoni over Internett som eksempel. Dette er
altså fullt mulig idag, og gjerne via modem mot en annen Internett-tilbyder
enn Telenor. Dermed ser vi at Telenors monopol på tale- og telefoni-
tjenester (som gjelder fram til 1.1.98) i praksis allerede er brutt. Vroom!
Staurset avslutter slik:
>Hugs: Det er ikkje vi idealistar på venstresida som bestemmer kva
>teknologien skal brukast til!
Jeg vil heller si: Husk at det hver dag foregår maktkamper som bestemmer
hva teknologien skal brukes til. Husk at disse maktkampene får resultater
som påvirker framtida og hverdagslivet til hver og en oss. Husk at kampen
om teknologiens utforming og bruksegenskaper ofte er irreversibel og må
kjempes når det gjelder, siden kan det være for seint (f.eks blir et ned-
lagt postkontor av prinsipp aldri gjenåpnet). Husk at IT i utgangspunktet
kanskje er mer fleksibel og har flere alternative "latente framtider" enn
noen annen teknologi. Det er derfor denne debatten er så viktig. Og viktig
NÅ! Også (eller ikke minst?) blant idealister på venstresida!
Med vennlig hilsen
Bjarne Nærum