Dette kunne handlet om AP og SV's allianser i kommunestyrer og bydelsutvalg
for økt privatisering innen helse- og omsorgs-sektoren. Men det får komme
ved en annen anledning. Her skal jeg kommentere endringer og rammer for
tidligere forvaltningsbedrifter - post, NSB - som skjer med AP og SV's
velsignelse.
Om det ideologiske grunnlaget.
Når tidligere forvaltningsbedrifter nå er gjort om til særlovsselskaper,
framstilles ikke dette som tapte skanser. Tvertimot heter det at dette er
offensive nødvendige og fornuftige endringer. Det argumenteres overfor begge
parter - bedrift/ansatte: Særlovsselskapene er et gode. Omstillingene
framstilles som nødvendige for å sikre konkurransekraften. Lønnsomhet må
ligge til grunn for virksomhetene. God lønnsomhet er bra og nødvendig for å
sikrer tjenestenivået og tryggheten til de ansatte. Nettopp dette er blitt
den faglige/ideologiske linjen til Arbeiderpartiet og store fagforbund
(post, NSB) innen offenlig sektor. Dette er den faglige linjen som også SV
er i ferd med å legge til grunn i stadig større grad.
Opp mot dette synet står de som hevder at særlovselskap er et skritt på
veien i retning privatisering.
De universelle offentlig styrte tjenestene må forsvares som sådanne. Svaret
er mere offentlig styring ikke mindre! Den bedriftsvise konkurransen må
møtes med kollektive avtaler på tvers og ikke sjåvinistiske krav om bedre
konkurranseevne/lønnsomhet for den enkelte (min) bedrift.
AP er for økt markedsøkonomi i offentlig sektor.
Herom er det ikke rom for tvil. Jeg legger fram følgende bevisførsel:
Bevis 1: I omtalen fra siste Landsmøte i Norsk Jernbaneforbund sier
Arbeiderbladet (Svein Erik Bakken): "Verken Ueland eller Opseth ville sette
ned tempoet i omstillingen for å gjøre driften av NSB lønnsom. Går
omstillingene så sagte at de ansatte ikke protesterer, går det for sagte,
mente Opseth".
Bevis 2: Ivar Cristiansen, AP's representant i Oslo Kinomategrafers styre,
mener at en omgjøring til A/S for kinoene er det beste. Begrunnelsen er at
det er verre å få bystyrets flertall mot seg.
Bevis 3: "Jeg vil være varsom med å ha en ideologisk holdning til
spørsmålene omkring offentlig sektor og privatisering. Det er det samme om
offentlig sektor er stor eller liten bare den er god og ivaretar de
samfunnstjenestene den er satt til å løse", sa AP's parlamentariske leder
Tom Thoresen på LO' privatiseringskonferanse i vinter.
Bevis 4: "Arbeiderpartiet har havnet i et styrings-paradoks. Når staten eier
100% i Telenor kan en mindretallsregjering til enhver tid bli overkjørt av
Stortinget, slik vi så ifjor. Hvis staten eier et selskap sammen med andre
fratas Stortinget muligheten til å gripe inn. Det øker
styringsmulighetene.." Dette uttaler Telenor-sjef Tormod Hermansen til
Dagens Næringsliv 28 januar. Avisa avslutter lakonisk med å minne om at
Hermansen har vært medlem av Arbeiderpartiet i 40 år og ikke har noen planer
om å melde seg ut.
Bevis 5: LO's forslag til handlingsprogram justeres i den samme retning.
Kommuneforbudets klare forslag mot privatisering er nylig blitt avvist på
representantskapsmøte.
Bevis 6: AP-regjeringen følger opp i praksis. Offentlig utgifters andel av
BNP vil i år komme godt under 50 % (nærmere 40%!?) noe som ville ført til
ramaskrik for noen år tilbake.
Bevis 7: Omgjøring av post og jernbane til særlovsselskaper.
Dette beviset går på sett og vis inn i kjernen i saken, og krever en større
omtale.
Særlovsselskaper er store skritt i retning mere privatisering!
Dette er virkelig en historie om å bruke markedet som motor. Motoren har
flere gir. Først argumenteres det med at konkurransen er så stor allerede at
forvaltningsbedriftene må tilpasse seg - omorganiseres. Kort tid etter denne
`nødvendige' omstillingen, kommer gir to. Kravet til konkurransekraft og
egenkapital konfronteres med siste rest av offentlig kontroll. - Les sitatet
over av Tormod Hermansen en gang til. - Når offentlige budsjetter og
overføringer samtidig og bevisst reduseres, får privatiseringsforkjemperne
vann på mølla.
Telenor ligger forran i løypa. Når konkurransen nå blir overordnet øker
kravene til investeringer, egenkapital og avkastning. I et sånt perspektiv
blir offentlig, demokratisk styring en hemsko så klart. Når/hvis Stortinget
er så frekke at de til og med tar, eller truer med å ta, en del av
overskuddet for kanskje å øke innsatsen innen helsesektoren eller i
kommunesektoren, skrikes det opp om røveri. Tormod Hermansen uttrykker det
sånn: "Det må være noe galt med en aggresiv utbyttepolitikk overfor en
bedrift med stor vekst og god lønnsomhet".
Motoren øker i turtall - i den hellige markedskonkurransen må bedriftene
styrke sin egenkapital må vite. På denne bakgrunn er det logisk at Hermansen
argumenterer for at det private markedet må skyte inn kapital. Han ønsker
seg et Telenor som er notert på nasjonale og internasjonale børser og sier:
"Staten vil da få en ekstra trygghet for sin investering, fordi også det
private markedet vil vurdere lønnsomheten i fremtidige investeringer".
Noen kan innvende at dette er Telenor, og det er jo ikke et særlovsselskap.
Til det er å si at når det gjelder premissene og rammene for
markedsorientering, er det minimale forskjeller. Postens direktør Renolen
sier om særlovsselskap: "Slik jeg oppfatter det, ligger Kostølutvalgets
innstilling helt opp til A/S-formen når det gjelder den rene styringen av
bedriften og Postens frihetsgrad." (fra bladet Post-96) "Nå har vi fått en
postlov som i sine intensjoner helt klart er en liberalisering innen
post-sektoren, helt klart", jublet Høyres Oddvard Nilsen fra stortingets
talerstol. Når stortinget under budsjettbehandlingen i høst truet med å
bruke 3-4 hundre millioner kroner av overskuddet til særlovsselskapet
Postbanken, kom protestene fra direktørhold promte. Argumentasjonen lød som
en gramofonplate av (styreleder) Hermansens uttalelser om Telenor.
SV er med på AP's markedsøkonomiske premisser!
Det er merkelig at det ikke har vært mere uro rundt SV's syn i denne saken.
Det kan kanskje skyldes de såkalte indre stridighetene innad i SV. Men det
gjennspeiler vel også en manglende og svekket fagligpolitisk inflytelse fra
SV-hold. Se her hva som faktisk sies i Sosialistisk Ungdoms utalelse om
privatisering og særlovsselskaper fra Landsstyremøte i november: "Dette kan
vise seg å være et godt alternativ til aksjeselskap og privatisering. Den
nye særlovsmodellen gir selskapa større frihet til å styre seg sjøl, og
fungere i et konkurranseutsatt marked, uten at den politiske styringa blir
helt illusorisk. Det viktigste er at bedriftene nå kan fastsette sine egne
budsjett, og dermed få mulighet til å planlegge over et lengre tidsrom enn
fra statsbudsjett til statsbudsjett."
Argumentasjonen er såvel lik Høyres som Ap's. Offentlig politisk styring og
tilknyttning til statsbudsjetter hindrer forvaltningsbedriftene i å "fungere
i et konkurranseutsatt marked". Men Sosialistisk Ungdom har ikke funnet på
dette av seg selv. Argumentene kommer fra SV's talperson på Stortinget Inge
Myrvoll. "Samtidig erfarer vi at rammen disse bedriftene arbeider innafor,
begrenser deres muligheter til å ta initiativet. De kan bli taperne, både
fordi forvaltningsbedrifta har et forhold til en politiske
beslutningsprosess som gjør at den trenger svært lang tid på å kunne snu
seg,....Det overordnede for oss er å få en jernbane og et postverk som
fungerer, som blir vinnere ute i det virkelige samfunnet - et jernbaneverk
som får sjansen til å tenke litt langsiktig, planlegge og bli markedsvinner,
og et postverk som kan gi oss god service. " Er det noen som ser en
prinsipiell avgrensning mellom dette og AP's syn uttrykt av Tom Thoresen over?
Svar skyldig.
Fagforbundenes linje går ut på å godta markedstilpasningen mot å få noe
igjen - rettigheter for de ansatte. Problemet er at overfor markedsmotoren
har slike rettigheter en tendens til å bli midlertidig og fjernes bit for
bit. Direktøren i det nydannete postale særlovsselskapet Posten BA (BA
betyr begrenset ansvar - et megetsigende navn!) skilte klinten fra hveten i
sin argumentasjon på en faglig konferanse i høst. Han advarte mot at de
såkalte sikringene av statstjenestemannsrettighetene kunne bli en hemsko.
Hvis konkurrentene kunne levere tjenestene til lavere pris,. ville de
ansatte stå overfor valget om å beholde rettighetene eller miste
arbeidsplassene. Her ble fagforeningen - i dette tilfelle Postorganisasjonen
- svar skyldig. Det samme er AP/SV.
Det kan ikke være tvil om dom i saken: AP/SV's markedstilpassninger er et
skritt på veien til mere privatisering!
Hilsen Geir Hem - (Postbank ansatt)
PS: Sjekk ut mine 'postale' hjemmesider: ...www.sn.no/~geirhem