Når jeg så lista i Oslo, reagerte jeg umiddelbart på denne tendensen. Jeg er
derfor ganske skuffa over at partiledelsen i stedet for å ta denne ballen
begynner å diskutere hvem som får lønn fra hvilket lønningskontor. I stedet
for å diskutere politikk finner J&M grunn til å slenge dritt om min omgang
med virkeligheten i stedet for å diskutere politikk. Det er synd og dumt.
Jeg har selvfølgelig mye mer rett enn det J&M påstår.
Det andre spørsmålet som jeg ville diskutere er spørsmålet om det er rett å
ha så mange damer samla på lista og i sekretariatet. Og det er dette som
virkelig har fått adrenalinpumpa til å legge inn turboen sjøl hos den
testosteronsvake del av befolkninga. Jeg brukte to eksempler for å
illustrere hva jeg mente. For det første at det er vanskeligere å få damer
til å stille opp overfor media. Jeg har nå jobba i et og et halvt år med
pressearbeide i RV, og mine erfaringer på dette området er entydige. Damer
har en høyere terskel for å gå ut i media. De er reddere for å drite seg ut.
Dette kan jeg dokumentere grundig, og dette kan da ikke være omstridt? Er
det ikke derfor damer går på bøllekurs for nettopp å overvinne denne
redselen, for å kaste seg fram på? Eller mener damene i RV at de faktisk har
overvunnet denne redselen, at bøllekursene har vært så effektive at de
framstår som damer forskjellig fra resten av befolkninga?
På samme måte er min erfaring ganske entydig i at damer også har høyere krav
til hva de leverer i fra seg. De setter seg nøye inn i saker, og er generelt
mer samvittighetsfulle enn menn, som generelt er villig til å ta mer på
hælen enn det damer er villig til å gjøre. Jeg har kalt dette å være
"skoleflink". Min erfaring fra det livet jeg har levd, og de steder jeg har
vært, er at dette er et generelt trekk ved damer og jenter. Sjølsagt finnes
det slurvete jenter og pliktoppfyllende gutter, men som et generelt bilde er
jeg ganske sikker på at det er riktig. Jeg kan heller ikke skjønne at det er
spesielt provoserende å si det.
I politikken som i resten av livet finnes det saker som interesserer damer
mer enn menn og omvendt. I Klassekampen på mandag blir Taran Sæther
intervjuet og hun trekker fram
at Reform -97 er en typisk kvinnesak og at kvinner jobber sammen på en
spesiell måte. Hun trekker det fram på en positiv måte. Mener J& M at hun
omtaler kvinner på en sjablongmessig og stereotyp måte, slik de stempler
mitt kvinnesyn? Det er tross alt en del kvinner i dette landet som Reform
-97 interesserer midt i ryggen. Antagelig flertallet.
Mitt spørsmål, som jeg selvfølgelig har servert altfor provokatorisk til at
de fintfølende har kunnet få øye på det er: Når setter sammen gruppa på den
måten som det ser ut til at det blir gjort nå, vil en ikke gå glipp av mange
verdier, positive verdier som også menn bringer med seg? For det er vel ikke
uenighet om at radikale menn også bringer positive verdier med seg?
Jeg opplever den reaksjonen jeg har fått (ikke først og fremst på KK-forum)
som nok et bevis for hvor vanskelig det er for menn innafor RV å bringe fram
uenigheter og erfaringer om kjønnsroller innafor våre vegger. I og for seg
det samme som Trond Andresen skriver om i sitt innlegg. Dette er tydeligvis
et område hvor noen har funnet sannheten og vil beholde den.
I krateret etter mitt første bombenedslag har det vokst opp en diskusjon om
de yngste kandidatene på RV-listas kvalifikasjoner. Den diskusjonen har jeg
ikke lyst til å delta i. Dels fordi jeg ikke kjenner dem noe særlig, dels
fordi jeg ikke synes en sånn offentlig debatt er noe særlig fruktbar.
Egentlig har jeg mista lysta på hele debatten og setter derfor punktum.
Hilsen
Torgny Hasås
PS.
Uansett utfallet på nominasjonsmøtet i morgen vil RV-lista i Oslo framstå
som det beste alternativet for radikale Oslofolk.
DS