Ja, det kommer mye interessant fra borgerlige intellektuelle. Det er stort
sett sånt stoff jeg leser, og det har vært sånn i mange år. Det er jo dem
det er flest av. Men Charles Murray hører ikke til i den gruppa. Han hører
til for langt ut mot høyre og er for useriøs til at jeg synes han er noe å
kaste bort tida på. Skal jeg lese ham, må noen overbevise meg om at det er
viktig for å forstå det som skjer. "Profetene" i Røssaaks notis omfatter
sånne folk, og det provoserer meg. Ikke fordi jeg er sekterisk og ønsker å
lukke meg inne blant husguder, men fordi jeg er opptatt av å forstå verden,
ikke av å lulle meg inn i tull og snikksnakk.
Hva er grunnen til at Einar Braathen hele tida skriver ampert mot
sekterisme? Har jeg noe sted antydet at jeg ønsker bare marxister? Men jeg
trodde ærlig talt at KK hadde en målsetting (i likhet med andre aviser),
nedfelt i en bindende formålsparagraf, og at den skulle tilsi at avisa
faktisk helte i marxistisk retning, at den knytta seg til folket i Norge,
var folkelig og støtta folk som slåss. Hvis jeg tar feil her, er jeg
ihvertfall ikke aleine om det. Hvis du mener dette er sekterisk, Einar, så
trur jeg at jeg er uenig med deg, for å si det rett ut.
Jeg er helt enig i at KK gjør en bra jobb på mange områder, for
eksempel når det gjelder overvåkingsskandalene. Men jeg syns ikke
kultursidene svarer til det jeg hadde forventa, og kritiserer dem ut fra
det. Jeg syns faktisk mye av stoffet der er uinteressant for de aller
fleste, og at mye av det som burde stått der mangler. Det siste er kanskje
det aller viktigste. Dessuten er det ofte en prioritering av stoffet som jeg
stiller meg tvilende til. Uinteressante spørsmål kan få kjempeoppslag, mens
stoff som angår mange og er viktig for mange blir henvist til notiser. Dette
kan heller ikke forsvares ut fra ressurssituasjonen hver gang.
Så til innlegget fra Hans Olav Brendberg. Jeg leste det da det sto på trykk
og har ikke lest det igjen siden, men blir forundret over å se det
karakterisert som "rabiat". Hva i all verden var rabiat i dette innlegget?
Var det bildet av håndgranaten? Er det derfor Røssaak reagerer så voldsomt
også? For hans innlegg bærer etter mitt syn mere preg av frådende hundebitt
enn Brendbergs kronikk.
Men da oppfatter vi ganske forskjellig. Jeg oppfattet Brendbergs bilde
omtrent sånn: En sekterisk kulturpolitikk bæres av svært få folk. Er KKs
kulturredaksjon sekterisk nok, kan dens kulturpolitikk rommes i ett rom. Og
da er det nok med en håndgranat for å utslette den. Herren forby, eller hva
du nå kaller det, men det er jo ikke intensjonen å gjøre det, eller
oppfordre til det. Tvert imot! Men en av de sterke sidene til masselinja er
jo nettopp tilknytninga til massene, til de mange, til folket. Den folkelige
politikken, de folkelige holdningene, kan ikke utryddes fordi de bæres av så
mange. Er dette et bilde det er umulig å bruke i en diskusjon i KK?
For meg fungerte Brendbergs metafor som et signal om at han ønsker at KK
skal ha stor og brei støtte, fordi den forsvarer en politikk som mange
oppfatter som sin egen.
Jeg har vondt for å se det sekteriske i dette, jeg, Einar, men du kan
kanskje forklare det for meg?
Bare én ting til på tampen: Du vil "få avkanonisert Marx". Greit for meg.
Jeg har ikke "kanonisert" Marx og har ikke sett på ham som noen helgen.
Tvert imot har jeg behandla ham som en intellektuell som hadde rett i
viktige ting, men også tok feil i en del saker. Det er nettopp det at han
hadde rett i de viktige spørsmåla, noe vi får bekrefta fra dag til dag, som
gjør ham viktig. Og som gjør ham til en mer sentral og samtidig
intellektuell enn mange av postmodernismens profeter. For ikke å snakke om
det brune grumset ytterst i mørket til høyre.
Morten Falck