I går fikk jeg nominasjonkomiteens innstilling til RV-liste for Oslo. De
sju øverste plassene var sånn:
Erling Folkvord,
Kaja Storvik Hansen
Harriet Rudd
Bjørnhild Stokvik
Maren Rismyhr
Terje Skog
Marit Danielsen
Bjørnhild Stokvik er viss jeg har rett, medlem av NKP, og står på lista
under forutsetning av at NKP trekker sin liste til fordel for RV. Men av de
andre er det bare partifunksjonærer i en eller annen hatt eller fasong.
Erling Folkvord er heldagspolitiker på Stortinget. Kaja Storvik Hansen
jobber i Rådhuset delvis for RV, Harriet Rudd slutter i Ungdom mot EU, og er
i samtaler om en jobb i Stortingsgruppa. Maren Rismyhr er gruppe sekretær på
Stortinget og har vært ansatt i Stortingsgruppa i to år. Med i dette bildet
hører også at den siste sekretæren fra Stortingsgruppa Hege Rytter Jacobsen
også står på Stortingslista til RV, men i Østfold.
Det er med svært blanda følelser at jeg tar ordet fordi jeg mener at
partifunksjonærer ikke skal blande seg inn i nominasjoner og valg, fordi vi
som har politikk som levebrød lever et liv ganske forskjellig fra vanlige
folk. Det er ingen sak for aparatchikene å overta partiet når vi ikke har en
vanlig jobb å ta hensyn til. Men da vil demokratiet lide, det vil være
umulig for en elektriker i full elektrikerjobb å delta i alle diskusjoner.
Døgnet strekker ikke til.
Det er en også en annen ting ved lista. Etter Erling Folkvord på topp,
kommer det fire damer. Det mener jeg er skadelig. Det er mange forskjeller
på menn og kvinner. Viss en prøver å sette sammen et kollektiv hvor en i
størst mulig grad prøver å utelukke det ene kjønnet blir erfaringsgrunnlaget
feil. Min erfaring ikke minst fra RV-jobbing i parlamentariske organer er at
damer ofte forsterker de samme tendensene, akkurat som menn forsterker de
samme tendensene.
For å tegne et grovt bilde: Jenter er skoleflinke og redde for å drite seg
ut. Derfor er det ofte at de er best forberedt til sak, men når de skal ut i
media er de livredde. Viss alle er like på dette betyr det at en vinner
hver eneste diskusjon i de parlamentariske organene, men ingen får vite om det.
Jeg går ut fra at det er ment at toppen skal jobbe som et kollektiv også
etter valget. Da bør det være en gruppe som også har med seg fler erfaringer
enn de som er representert der i dag.
Jeg synes også det er en merkelig prioritering å skyve Marit Danielsen ned
på sjuende plass. Marit er en erfaren fagforeningsleder og kvinneaktivist og
har en helt annen tyngde enn de som er foreslått.
Hilsen
Torgny Hasås