Innlegget er også sendt til Klassekampen 23.05.97
-----------------------her kommer innlegget--------------------------
Klassekamp og en ny Klassekampen.
Etter at redaktør og styreformann sendte ut ei debattavis til
kommandittistene med overskriften: "Klassekampen kan ikke fortsette
som nå", øynet jeg et lite håp for avisa vi elsker (og hater).
Men dessverre så følges ikke det klare utsagnet opp. Igjen er det
hovedvekt på penger og drømmer om å knytte seg til alle "bevegelsene"
(arbeiderklassen nevnes forøvrig ikke). Etter min mening er debatten
om aksje- og eierutvidelse eller utvida formålsparagraf ikke treffende
for avisas problemer. Jeg mener det er den journalistiske linja som
redaksjonen følger som er feil - uavhengig av formålsparagraf. På et
møte i landsstyret i RV sa redaktør Paul Bjerke noe om hvordan ei avis
jobber. Han gikk gjennom fem kriterier: aktualitet, vesentlighet,
identifikasjon, sensasjon og konflikt. Dette er de kriteriene som
avisene i Akersgata jobber etter - det kan umulig være retningsgivende
for ei revolusjonær avis.
Dette kan være årsaken til at mange av avisas støttespillere har følt
"avstand" til produktet. Forventningene lesere og abonnenter har til
avisa, samsvarer ikke med det produktet redaksjonen vil lage - eller
har ment de må lage utifra leserundersøkelser. Men en av partene tar
feil, det viser opplagsnedgangen og den store gjennomtrekken av
abonnenter.
Avisa er opptatt av ikke å være partiavis, men hele venstresidas avis
- greit. Denne frykten for å være partiavis har ført til misnøye i
AKP- og RV-miljøer på avisas dekning av det partipolitiske arbeidet
vårt - (og dekninga av interessekamper). Den samme misnøyen har stått
på trykk i KK fra SV-kretser. Denne misnøyen må vi trolig leve med.
Men avisa har også gjennom denne frykten for å være partiavis i
praksis avvist de politiske aktivistene på venstresida. Dermed har KK
gang på gang kjørt slegga i eget grunnfjell. Innafor alle
"bevegelsene" er folk misfornøyde med avisa. Denne misnøyen handler
ikke om at Bondelaget kjøpte aksjer - eller at Bondelaget skal kjøpe
flere aksjer - denne misnøyen handler om at avisas ledelse må komme
bort fra Akersgatejournalistikk og definere sine egne kriterier, sin
egen retning for ei revolusjonær avis i samarbeid med eiere,
"bevegelsene" og lesere.
Noen eksempler for å illustrere:
1. Avisa har gjentatte ganger fått oppfordring om å dekke Reform 97.
Hadde den gjort det bare halvparten som Aften Aften, ville avisa ha
erobret en unik posisjon i Oslo, og den hadde vært ledende politisk i
å dekke en reform som har til hensikt å ødelegge kommuneøkomien og som
vil åpne for en privatisering av skolen som arbeiderklassen vil tape
på. All Oslo/reform-dekninga ville også vært matnyttig for resten av
landet. 2. Da de kvinnene som jobbet i RVs kvinneutvalg ikke orket
mer, fikk vi et sensasjonsoppslag i KK. Et år etterpå er
kvinneutvalget reorganisert av RVs nestleder Marit Danielsen. Dette er
ingen "nyhet" for KK, men den observante leser ville se det ut av ei
annonse for et møte om 10-år siden boka "Søstre, kamerater" utkom. 3.
På Kongsberg var det en viktig markering 1.mai for Kurdistan - i byen
som produserer våpen for Nato-allierte Tyrkia. Innringeren til KK fikk
beskjed om at slikt dekket de ikke. 4. Heller ikke 3.500 deltakere på
SOS-Rasismes 17.mai-arrangement i Oslo er noen sak for KK. Er dette å
knytte seg til den anti-rasistiske bevegelsen?
Noe må altså gjøres anderledes. Jeg støtter forslagene fra
Marsdal/Myklebust/Helland i KK 15.5. I tillegg vil jeg foreslå helt
andre kriterier/innretting for ei avis som skal være en del av
arbeiderklassens kamp for sosialisme:
Aktualitet = Grundighet (gi folk bakgrunnstoff, lærdom, fordypning)
Vesentlighet = Alternativt verdensbilde (klassesamfunnet,
imperialismen) Identifikasjon = Klasseinnretting (skrive for
arbeiderklassen) Sensasjon = Forståelse (øke forståelsen for
sammenhengen i samfunnet) Konflikt = Klassekamp ( kamp mot
borgerskapet, ikke kamp innad i klassen)
På sitt beste, en sjelden gang, fungerer avisa etter ei slik
innretning - trolig nærmest av gammel vane og avhengig av den enkelte
journalist (altså ikke kollektivet).
Det er for meg klinkende likegyldig om AKP har 33% eller 51%
eierandel, hvem eller hvor mange som eier avisa, dersom den er
troverdig i sitt politiske og journalistiske arbeid. Det mener jeg den
ikke er fullt ut. Avisa kan bare overleve ved støttebidrag fra
leserne. Eierstrukturen er ingen garanti for midler - det
journalistiske arbeidet avgjør.
Oppropet til Thorvald Steen har et viktig siktemål - at avisa må bli
politisk skarpere. Til det trengs det mer penger, økte ressurser,
løssalg osv. Enig. Men for at ei avis skal bli politisk skarpere må
man skjønne hvorfor den ikke er politisk skarp nok nå. Det har ikke
Thorvald Steen eller AKP-nestleder Jorunn Gulbrandsen gitt noen
forklaring på utover dette med flere eiere. Så lenge vi ikke er enige
om eller får klarlagt hvilken sykdom som rir avisa, er det vanskelig å
bli med å betale for mer medisin.
Finn Olav Rolijordet
----------------------------
***> Gatas Parlament Booking
***> mob: 93 22 48 37
***> joakim@gatasp.no