KK's eiere og AKP's politikk

Arnulf Kolstad (arnulf.kolstad@sv.ntnu.no)
Mon, 01 Feb 1999 21:52:50 +0800

Karsten V. Johansen (KVJ) antar at jeg er en fordekt AKP sympatisør,
nåværende eller tidligere medlem.
KVJ:
>Jeg vet ikke, hvem Arnulf Kolstad er. Men det han skriver tyder på
>forbindelser med AKP, evt. bare i fortiden lik så mange andre.

La oss anta at han har rett. Ville det forandre på innholdet i det jeg har
skrevet? Ville argumentene av den grunn bli dårligere eller bedre? KVJ gir
et eksempel på en måte å tenke politisk uenighet på som det er viktig å ta
et forsiktig oppgjør med. Politiske diskusjoner bør ikke starte med å
stemple motparten som organisatorisk spedalsk, og dermed mobilisere
stereotypier og formidle fordommer. KVJ finner noe "karakteristisk" ved
måten jeg har forholdt meg til KK, venstresida og AKP på:
"De (altså bl.a.jeg) spiller nesten aldri med åpne kort. De later gjerne
som om de er relativt upolitiske og uskyldige og kommer et eller annet sted
fra "massenes" anonyme dyp", skriver KVJ.

Bortsett fra at det er mulig å fornemme en viss forakt for "massenes
anonyme dyp" her, og irritasjon over at han ikke veit hvem jeg er, så er
dette en måte å argumentere på som muligens kunne vært avverget hvis
Karsten Johansen hadde lest mer av Arne Næss enn det sitatet han kommer
med, og som er godt nok:>Arne Næss sier: Det gjør vondt å tenke, det er
derfor så mange viker tilbake
>for det.

Det som ifølge KVJ karakteriserer sånne som meg er at de aldri sier noe om
"hva de selv mener politisk f.eks. om det sentrale spørsmålet jeg (KVJ) har
reist om AKP's forhold til Kina." Nå skrev jeg altså ikke om Kina, men om
KK og AKP som majoritetseiere. Jeg skal holde meg til det. (Men KVJ kan
gjerne få referanser til det jeg skrevet om kulturrevolusjonen i Kina på
70-tallet, bl.a. i Vardøger og Norges Industri(!). Jeg var veldig
begeistret for Formann Mao's og partiets ideer om å revolusjonere
produksjons- og arbeidsliv, for at det ikke skal være noen tvil. Og jeg har
heller ikke noe behov for opptre som angrende synder eller "ta sjølkritikk"
idag, 25 år seinere.)

Så til det saken dreier seg om i denne omgang. KVJ har ifølge ham selv ikke
sagt og dermed ikke ment "at AKP-eierskapet er hovedgrunnen til at avisa
ikke er bedre".

KVJ: >Jeg har sagt at det er den politiske linja (som egentlig i dag er en
mangel
>på politikk) som denne gruppa står for som er det pluss - sålenge de har
>denne linja - det at de har kontroll med avisa. AKPs "politiske linje"
>kommer i dag (som før) til uttrykk som en uartikulert og uargumentert - dvs.
>taus - motstand mot enhver dypere diskusjon av gruppas politiske grunnlag.

Her er det flere interessante synspunkter. Det er ikke hva AKP
mener som er problemet, men det er at de aldri sier offentlig, eller står
ved, den "politiske linje". Man veit altså ikke hva de mener. Derfor er KVJ
imot det de (ikke) mener. Dessuten, hvis problemet for KK ikke er
eierskapet til AKP, men den politiske linja til partiet, (som altså ikke
kommer offentlig fram), hvordan ser han da for seg en bedre avis, som
behandler de tema KVJ er opptatt av på en måte som gjør at også han kan
lære noe av det? Skal det være (nye) utrenskninger i redaksjonen? Og hvem
skal i såfall gjennomføre dem?

Jeg er klar over at dette blir unødvendig polemisk, men jeg synes KVJ
legger opp til det ved uklare karakteristikker og beskrivelser av AKP og KK.

Jeg begynte med å skrive at vi kan anta KVJ har rett når han ser en fordekt
AKP'er i meg. Fordi det har betydning for hva jeg ville avslutte med, kan
jeg røpe at han tar feil, selv om altså det har liten betydning for hva jeg
faktisk skriver om KK. AKP, som parti, og undertegnede har aldri hatt noe
hjertlig forhold etter at jeg sammen med de øvrige i Trondheims Vardøger
ble eksludert fra SUF rundt 1970. Vi ble bl.a. beskyldt for å kritisere
partilinja. Og her kommer poenget. Jeg har vært med på å kritisere AKP for
"Stalindyrkelse" og det som nesten verre var ved bl.a. å utgi
Vardøgernummer på 80-tallet som handlet om Det indre liv i AKP. Dengang var
det en viktig kritikk og diskusjon. Men ikke så mange på venstrefløyen
ville ta den. Idag, 15 - 20 år seinere, er det nok av kritikere av AKP,
ofte etterpåkloke og med godt grep om venstreopportunismen. Jeg har ikke så
mye sans for dem som representerte og utøvde partiledelsen og deler av
politikken under AKP's høykonjunktur, og som nå, 15 - 20 år for seint gjør
det til en hovedoppgave å ta avstand fra AKP. Alt til sin tid. I dag ser
jeg på rest-AKP som en av flere samarbeidspartnere på venstresida. Jeg har
faktisk mer tiltro til mange av dem som er igjen enn dem som har konvertert
og nå angriper partiets politikk og virksomhet med alle midler. Det var
bakgrunnen for at jeg skrev om AKP's eierskap og Klassekampen. For meg er
ikke AKP noe hovedproblem for KK. Oppgaven er langt vanskeligere enn å
skifte eier. Og jeg synes Olav Randen, Morten Falck og andre har startet en
nyttig debatt og kommet med konstruktive forslag til hvordan KK skal kunne
gjøres enda bedre. Den diskusjonen er viktigere enn å stemple enhver som
ikke deler KVJ's syn på Kina og KK som i virkeligheten fordekte AKP'ere og
dermed, inneforstått i våre dager, organisatorisk og politisk spedalske.

Arnulf Kolstad