Neste fase er å sikre avisa faste, stabile og tilstrekkelige
driftsinntekter. Derfor
starta abonnementskampanja høsten 1998. Striden omkring
Klassekampen høsten
1997 hadde kosta, også i form av abonnenter. Så mye som 1000
abonnenter kan
avisa ha tapt på grunn av dette.
(Og hvilke politiske konklusjoner trekker vi så av det? Min anm.)
Mens vi sloss for å få i land aksjekampanja våren 1998,
fortsatte
abonnementstallet å synke. Etter en travel vår tok det tid
før avisas venner var i
gang, og høstens innsats var ikke nok til å ta igjen det vi
tapte tidligere på året. Så
når dette skrives ved inngangen til 1999, ligger vi
ytterligere 500 til 600
abonnenter under starten på 1998. Men omsider har
abonnementskampanja
begynt å virke. Tallet på abonnenter steg i desember, men
for sakte.
Her er formuleringene noe dunkle. Betyr dette "ytterligere" at KK nå har
1500-1600 færre abonnenter enn høsten 1997 før striden?
Både dette innlegget og Michelets leder er kjemisk renset for politisk
analyse. Her er det bare nye appeller til viljen uten politisk retning.
Krisen for avisen sees bare som et organisatorisk problem - et spørsmål om
mobilisering for n'te gang. Som man kunne forvente - AKP er en rudimentær
kampagneorganisasjon uten større politisk analyse og kontakt med
virkeligheten. KK kan bare overleve hvis avisa har politisk interessante
analyser og nyheter. Men i KK kan man f.eks. intet lese om hva som skjer på
venstresida rundt om i Europa - hvor mye har avisa hatt om det som er fyldig
omtalt i siste nummer av tidsskriftet Internasjonal Viewpoint: en ny
venstreallianse i Frankrike av Lutte Ouvriere og LCR som har gode muligheter
for å komme godt over fem prosent ved valgene til EU-parlamentet eller
utviklingen på venstresida i Italia i Rifondazione Communista?
Heller ikke utviklingen i Tyskland og Sverige etter de gode valgresultatene
for venstresidene der har man kunne finne mye om i KK. Hvilke syn finnes
representert i PDS' og de Grønnes forbundsdagsgrupper? Hva skjer i partiene?
Hva skjer i Vänsterpartiet og i Miljöpartiet? Hva skyldes fremgangen? En ny
visjon i tråd med den ikke-dogmatiske og kjetterske sosialismens tradisjoner
er uhyre sentral hvis KK skal ha noen verdi for den brede gruppa av
potensielle sosialister i Norge. Her er opplysningen om og diskusjonen med
tilsvarende retninger internasjonalt utrolig viktig. Men at dette skulle
kunne skje under ledelse av sekteriske krefter som nekter å se alle
konsekvenser av stalinismens sammenbrudd i øynene og stadig håper på en
magisk revival av syttitallsmaoismen i en eller annen form er selvsagt
utenkelig. De kan bare komme til at "KK er for tung å lese" (underforstått
for de av Rød Ungdoms medlemmer og sympere som er frelste nymaoister) osv.
Men en stadig mer utvannet og populistisk restmaoisme har ingen fremtid.
Skal KK overleve forutsetter det politiske initiativer i forhold til grupper
i og omkring først og fremst SV, et farvel til AKPs kontroll med avisa og en
redaksjonell sammensetning som avspeiler dette.
Vh. Karsten Johansen