***********************
Date: Wed, 02 Dec 1998 19:39:15 +0100
>From: Gunnar Guddal Michelsen <Gunnar.Michelsen@aorg.uib.no>
Subject: Re: Sosialisme - Marx, Foucault og Weber
Jeg har egentlig ikke tid til å delta i denne debatten, men bare to
kommentarer til Ronny Selbæk Myhres siste svar til Trond Andresen. De går
begge på det å fortape seg i Marx, og ikke bringe inn andre viktige bidrag i
analysen av det moderne samfunnet og kapitalismen
1) Ronny skriver:
>>>>
En revolusjon foregår jo innenfor rammen av et relativt kort tidsrom. Jeg er
derfor tydeligvis uenig med Andresen om synet på sosialisme således. Men med
dette så mener jeg ikke at sosialismen er mulig et-to-tre. Jeg mener at det
gamle må knuses i en revolusjon. Ikke ved at et parti eller organisasjon tar
makta på vegne av arbeiderklassen (gjennom valg eller oppstand), men at
arbeiderne selv tar makta og dermed realiserer sin essens. Nå mener jo marx
at arbeiderklassen er en klasse som ikke er en klasse så arbeiderklassen vil
være det som Lukacs kalte det identiske subjekt-objekt i historien.
<<<<
Det jeg reagerer på her i Ronnys tekst, er vilfarelsen om at arbeiderklassen
har en essens å realisere. Det ville i så fall bety at arbeiderklassen har
et mål som på forhånd er definert (f.eks. kommunisme eller frihet), og som
ikke forandrer seg til tross for at nye arbeidere stadig kommer til
arbeiderklassen. Dessuten, om vi greier å komme med en enhetlig definisjon
av arbeiderklassen, ville denne bare være gyldig den dagen vi presenterer
definisjonen (og sannsynligvis ikke da heller), fordi yrker og
klasseposisjoner er i stadig forandring.
Kort sagt (for jeg har bare tid til å være kort), skulle vi kanskje i denne
saken heller låne øret til den franske filosofen Michel Foucault enn det
Marx bl.a. skriver i Det kommunistiske manifest og sine tidligere skrifter.
Hans poeng er at ulike entiteter (som arbeiderklassen) blir formet av de
sammenhenger de går inn i (men disse er hele tiden i forandring). Disse
sammenhengene ("virkeligheten") er imidlertid hele tiden gjenstand for
fortolkning. Fortolkning for Foucault er imidlertid ikke et spørsmål om å
finne en dypere (sann) mening som er evigvarende gyldig (slik som et begrep
om å realisere arbeiderklassens essens forutsetter). I studiene av
fengselsvesenet, psykriatrien og seksualitetens historiske utvikling, viser
Foucault hvordan mennesker i ulike historiske sammenhenger fortolker de
tilsynelatende samme fenomenene på ulike måter. Begrep som arbeiderklassens
interesser og mål er derfor i høyeste grad et spørsmål om at noen (f.eks.
partiet RV) får hegemoni for sin definisjon av "virkeligheten" som en
sannhet. Det er dermed slett ikke snakk om å vitenskaplig finne fram til en
essens eller sannhet, slik man har hatt en forkjærlighet for i leninistiske
prosjekter som AKP.
>>>>
2) Ronny skriver:
I Filosofiens elendighet skriver Marx " Akkumuler! Akkumuler! Det er Moses
og profetene." De såkalte marxister har trodd at dette betyr at kapitalisme
er kapitalakkumulasjon. Det sitatet egentlig betyr er at en slik konsepsjon
av kapitalismen er forfeilet og avlegs. Unghegelianerne (spesielt Bruno
Bauer) og Hegel selv brukte ofte dette sitatet men da i den nevnte betydning
som jeg ga ovenfor. Marx distanserer seg altså fra de som oppfatter
kapitalismen som kapitalakkumulasjon. Har man lest Das Kapital så finner man
også fort ut at verket ikke handler om en kritikk av kapitalakkumulasjon men
en kritikk av det som vi kan kalle for kapitalens logikk. Das Kapital er
således en dialektisk rekonstruksjon av kapitalbegrepet innenfra (dvs fra
kapitalens eget synspunkt). Das kapital handler derfor ikke om økonomi men
om en kritikk av "vår tids Leviathan" – Kapitalismen. Kapitalismen er
mye mer enn et økonomisk system, det er det som marx kallte en
produksjonsmåte, og en produksjonsmåte er en artikulert totalitet hvor alle
former for menneskelige relasjoner inngår.
<<<<
Min kommentar:
Sitatet "Akkumuler, akkumuler! Det er Moses og profetene!" finner man også i
Kapitalen første bok del 4 side 42 i Oktober-utgaven (Das Kapital som Ronny
skriver). Det jeg ser som vesentlig med det sitatet i den sammenheng, er at
borgerskapet som klasse historisk sett fra 1500-tallet til 1800-tallet
endrer sin diskurs i forhold til kapitalakkumulasjon som fenomen. På
1500-tallet var det sparsommelighet eller kapitalens askese som dominerte.
Men i motsetning til skattesamleren (som Marx flere ganger kontrasterer med
kapitalisten) kan ikke kapitalakkumulasjonen for kapitalisten reduseres til
en individuell mani, men "er for kapitalistens vedkommende virkningen av en
samfunnsmessig mekanisme" (s.39). Som Marx skriver på side 40, blir på et
visst utviklingstrinn en "konvensjonell grad av sløseri" en
"forretningsmessig nødvendighet for den "ulykkelige" kapitalisten". Videre
på side 41: "Selv om således kapitalistens ødselhet aldri får samme
hederlige og godtroende karakter som hos den ødsle føydalherren, og selv om
det bak dene alltid lurer skitten gjerrighet og engstelig beregning, øker
allikevel sløseriet sammen med akkumulasjonen, uten at det ene behøver å
redusere det andre."
Den "forretningsmessige nødvendighet" (ødselheten) Marx snakker om er
selvsagt et fenomen som er skapt fordi mange nok, eller de personene med
mest autoritet, innen denne klassen sier at slik er verden. Det er ikke bare
et resultat av økonomiske strukturer. Marx framstilling av den historiske
utviklingen av kapitalismen har her for øvrig mange paraleller til den tyske
sosiologen Max Weber sin framstilling i boken "Den protestantiske etikk og
kapitalismens ånd" foruten Foucault sine påpekninger om at både strukturelle
elementer og meningsfortolkning er viktig for historiens utvikling.
Konklusjon: Det er lov å bevege seg utenfor kretsen av "sanne" marxister når
vi sosialister skal fortolke kapitalismen og lage paroler for framtidig
handling (for "arbeiderklassen" og andre). Både poststrukturalister som
Foucault og den såkalte "borgerlige" (hva all verden det måtte bety i denne
sammenheng) sosiologen Weber har gitt nyttige bidrag i denne sammenheng.
Gunnar Guddal MICHELSEN
***************
>From: "Ronny Selbæk Myhre" <ronnym@stud.ntnu.no>
Subject: Re: Sosialisme - Marx, Foucault og Weber
Date: Wed, 2 Dec 1998 21:34:37 +0100
Takk til Gunnar for en interessant kommentar på mine kommentarer til
sosialismedebatten.
Kort sagt: Jeg er enig i det meste Gunnar skriver.
I likhet med Gunnar så mener jeg at man kan treke kunnskap fra en rekke
tenkere i utvilkingen av et nytt begrep om kapitalisme og dets negasjon -
sosialismen. Selv så er jeg spesielt opptatt av, foruten Marx selv, Hegel,
Adorno, Simmel og Weber samt samtidsteoretikere som Jameson, Bhaskar og
Postone.
Å tro at Marx alene har svaret på de store utfordringene som menneskeheten
står ovenfor i det neste århundre ville jo være ganske meningsløst og lite
plausibelt.
Poenget mitt i diskusjonen med Andresen og Per er at Marx har noe viktig å
bidra med når det gjelder begreper som penger kapital etc. og at å overse
disse vil være å se bort fra viktige innsikter.
Nå vet jeg at Roy Bhaskar snart kommer med en bok om penger som jeg tror
kommer til å være av stor interesse for å forstå penger som et ledd i en
teori om kapitalens logikk.
Et punkt tror jeg nok at jeg er uenig med Gunnar i. Dette gjelder synet på
essenser.
Nå er ikke dette noen debatt om filosofi men om sosialismebegrepet så noen
lang diskusjon tror jeg ingen av partene er tjent med her.
Gunnar skriver:
"Det jeg reagerer på her i Ronnys tekst, er vilfarelsen om at
arbeiderklassen har en essens å realisere. Det ville i så fall bety at
arbeiderklassen har et mål som på forhånd er definert (f.eks. kommunisme
eller frihet), og som ikke forandrer seg til tross for at nye arbeidere
stadig kommer til arbeiderklassen. Dessuten, om vi greier å komme med en
enhetlig definisjon av arbeiderklassen, ville denne bare være gyldig den
dagen vi presenterer definisjonen (og sannsynligvis ikke da heller), fordi
yrker og klasseposisjoner er i stadig forandring."
"Kort sagt (for jeg har bare tid til å være kort), skulle vi kanskje i denne
saken heller låne øret til den franske filosofen Michel Foucault enn det
Marx bl.a. skriver i Det kommunistiske manifest og sine tidligere skrifter.
Hans poeng er at ulike entiteter (som arbeiderklassen) blir formet av de
sammenhenger de går inn i (men disse er hele tiden i forandring). Disse
sammenhengene ("virkeligheten") er imidlertid hele tiden gjenstand for
fortolkning. Fortolkning for Foucault er imidlertid ikke et spørsmål om å
finne en dypere (sann) mening som er evigvarende gyldig (slik som et begrep
om å realisere arbeiderklassens essens forutsetter). I studiene av
fengselsvesenet, psykriatrien og seksualitetens historiske utvikling, viser
Foucault hvordan mennesker i ulike historiske sammenhenger fortolker de
tilsynelatende samme fenomenene på ulike måter. Begrep som arbeiderklassens
interesser og mål er derfor i høyeste grad et spørsmål om at noen (f.eks.
partiet RV) får hegemoni for sin definisjon av "virkeligheten" som en
sannhet. Det er dermed slett ikke snakk om å vitenskaplig finne fram til en
essens eller sannhet, slik man har hatt en forkjærlighet for i leninistiske
prosjekter som AKP."
Min kommentar:
I lihet med Althusser og andre anti-hegelianere er Foucault motstandere av
den filosofiske retningen som kalles begrepsessensialisme. Jeg tror at det
er mulig å operere med en form for begrepsessensialisme i vitenskapen og mye
tyder på at Marx oppfattet det på samme måten. En begrepsessensialisme er
også en form for begrepsrealisme som unngår visse subjektiv-idealistsike
tendenser i den form for begrepsnominalisme som Althusser, Foucault, Derrida
etc. posisjon innebærer.
Men: Dette gjelder teoretiske begreper slik de er formulert i en vitenskap
(i bred forstand) og dette innebærer ikke at et politisk parti kan ha
innsikt i hva slags "objektive" interesser arbeiderklassen har.
Marxs antropologiske essenser innebærer heller ikke at man kan vite sikre
svar på en mengde politiske spørsmål. Denne essensen er en minimal-essens
som inneholder en filosofisk antropologi og en etikk. Man kan altså ikke
"dedusere" hva arbeiderklassen "mener" om ulike politiske spørsmål slik
stalinistene og en del trotskister, leninister og andre marxister har
innbilt seg. (Slik at Stalin kunne mene at Lysenko ivaretok arbeideklassens
interesser i genetikk og biologi ).
(Som sagt så er dette bare en kort kommentar så noe endelig forsvar for min
posisjon er ikke hverken mulig eller nyttig her)
I praktisk politikk så blir nok ikke min posisjon særlig forskjellig fra
Gunnars.
Vennlig hilsen,
Ronny
************************
(forts. del 8)