1. Det er stor usikkerhet knyttet til spørsmålet om muligheten for
eventuelle menneskeskapte klimaforandringer (MK).
2. Dette forhindrer likevel ikke at den politiske kampen for tiltak som kan
forhindre en MK må ha høyeste prioritet.
Jeg hilser denne debatten velkommen og vil selv forsøke meg med et bidrag.
Til Karsten:
Å studere både forandringer på kort og lang sikt kan være nyttig, men jeg
synes du ser noe for "kortsynt" på de værfenomenene du beskriver. Det er
også farlig å argumentere med slike lokale observasjoner fordi det grenser
til opportunisme. Dersom vi hadde fått sju "normale" år, eller for den saks
skyld kanskje sju ekstra kalde så vil heller ikke dette være et sterkt
støtte til at teorien om MK er feil fordi det er andre sterke krefter som
også gir svingninger i klimaet som vi hittil ikke har greid å knytte til
gode forklaringsmodeller.
En evt. MK vil bare kunne observeres på lengre sikt og det gjør denne
miljøkampen spesiell. Det er nemlig mye vanskeligere å mobilisere til kamp
mot en synlig trussel enn en som en tilegner seg bare gjennom kunnskap.
Dette byr på spesielle oppgaver, men dette er slett ikke umulig til å gjøre
dette til en stor bevegelse som kan redusere klimagassutslippene i de
industrialiserte land og trenge tilbake kortsiktig tenkning.
Til Gabriel:
Jeg synes du er rask til å konkludere at revolusjon ikke nytter i denne
kampen ("ikke lengre" sier du, forklar. Har revolusjon noen gang blitt prøvd
i klimakampen forresten?). Selv tror jeg på en bred allianse mellom
miljøbevegelser og politiske partier fordi kortsiktighet og rovgriskhet er
noe det store flertall tar avstand fra. Å hurtig fylle opp atmosfæren med
klimagasser for siden å nekte u-landene å øke sine utslipp, er en så bisarr
imperialisme at det stort sett bare USA forsvarer den åpent. Har jeg belegg
for å hevede kampen mot kortsiktighet står sterkt? Når traff du noen sist
som forsvarer det høye tempoet i hvilket Norge tømmer sine oljeressurser?
(Dersom du ikke nylig traff Jens Stoltenberg). Selv i et land hvor gode
olje-kroner tilfaller de fleste.
En av de viktigste krav akkurat må være at Norge straks innleder
forhandlinger med andre oljeeksporterende land både innen- og utenfor OPEC
om store kutt i oljeproduksjonen. På kort sikt må Norge redusere
oljeproduksjonen med 20% og på noe lenger sikt med 50%.
En slik bred allianse må knytte seg til de landene i tredje verden som også
kjemper for langtrekkende tiltak som skal forhindre i-landene å fortsette
sine utslipp. Om en slik bevegelse vil utløse revolusjoner eller ikke vil
ikke jeg spå om.
Når jeg ser at du skriver følgende, grøsser jeg:
>Bærekraftighet er fortsatt et godt uttrykk for hvilken
>retning miljøkampen bør ha, men det er ingen politisk bevegelse som riktig
>har greid å ta fatt i det for å gjøre begrepet til sitt eget.
Hvordan kan "bærekraftighet" være en god retning når ingen vet hva det
betyr! Dette ordet er en maktpersonsfloskel som er bare god til å avspore
miljøkampen med. Jeg har tilgode å treffe noen som bruker dette uttrykket og
som kan forklare hva hen mener med det. At også enkeltpersoner i
miljøbevegelsen ikke har avslørt dette tåkepratet, men selv bruker det, er
ytterst beklagelig.
Vennlig hilsen
Erik Lindeberg
egbl@online.no