Irving Fisher, kræsj og depresjon
**************************
I min kommentar på side 2 i Klassekampen tirsdag, hadde redaksjonen - uten å
spørre meg, fy! - fjernet noe som førte til at følgende setning måtte bli
gåtefull for de fleste lesere: "...Dette er et forvarsel om at Irving
Fishers deflasjons-kollaps kan være rundt hjørnet.."
Men hvem var nå Irving Fisher? Siden presentasjonen av denne store økonomen
ble redigert bort, gir dette meg høve til å si noen ord om ham. Fisher
(1867-1947) er dessverre mest berømt (eller beryktet) for følgende
uttalelse: "Aksjeverdiene ser nå ut til å ha stabilisert seg på et varig høyt
nivå .. jeg forventer at de vil stige enda mer innen et par måneder".
Fisher, professor ved Yale-universitetet, var datidas fremste økonom i USA,
og han uttalte dette den 16. Oktober 1929. To uker seiner kom det store
kræsjet på New York-børsen, på "den svarte tirsdagen" den 29. oktober, hvor
aksjeverdiene datt ti prosent, for så å fortsette å skli nedover i ukene som
fulgte.
Fisher var sjøl en rik mann, fordi han var oppfinneren av arkivsystem basert
på hullkort, og hadde tjent gode penger på dette. Han tapte store deler av
sin formue på Wall Street-kræsjet. Men det er ikke rettferdig å dømme Fisher
etter hans skivebom av en børs-spådom i 1929. Han lærte av sine feil, og
seinere utviklet han en teori (1933) som forklarte den finansielle
samenbruddsmekanismen som førte til at kræsjet gikk over i trettiåras
langvarige økonomiske depresjon. Med bakgrunn i denne nye innsikten ble han
den ledende talsperson for at bare sentralbanken skulle ha rett til å
utstede penger, ikke bankene. Både den gang og nå er det nemlig slik at
private banker øker samfunnets pengemengde når de gir lån, og minsker
samfunnets pengemengde når lånet betales ned, eller det tilbakekalles. Som
en ettervirkning av 1929-kræsjet sluttet amerikanske banker å gi nye lån,
samtidig som de forlangte at mange utestående lån skulle innfris i sin
helhet. Dette hadde den bivirkning at pengemengden i USA stupte, noe som
igjen førte til deflasjon, dvs. priser og lønninger sank fordi hver dollar
ble mer verdt. Dermed økte også realverdien av den gjelda som fortsatt ikke
var nedbetalt, og den ble enda tyngre å betjene. En nedadgående spiral var
satt i gang.
Derfor foreslo Fisher en reform i artikkelen "100% money" (1935): Bankene
skulle bare få låne ut penger som allerede eksisterte - ved at de enten kom
som nye innskudd fra sentralbanken (ny-skapte penger), eller ved at utlånet
motsvarte et tilsvarende beløp som var bundet opp som sparing fra publikum.
På denne måten ville samfunnet ha styring med pengemengden, og unngå
gjelds-deflasjons-mekanismen. Fishers forslag er like relevant i dag - det
er riktig, og mulig, å gjennomføre dette i en moderne økonomi.
Han fortjener også anerkjennelse for sin innsats for noe som av de fleste
økonomer ble (og blir) sett ned på som amatøristisk "alternativ-økonomi": Å
innføre et system med avgift på kontanter for å få fart på økonomien, og
samtidig unngå økende forskjeller mellom fattig og rik. Dette systemet ble
opprinnelig foreslått av den argentinsk-tyske kjøpmann og økonom Silvio
Gesell rundt århundreskiftet, og har følgende virkemåte: Hvis du sitter med
pengesedler eller en brukskonto (hvor du kan ta ut penger når som helst og
som derfor svarer til pengesedler - den er "likvid"), så trekkes det en
liten avgift av dette, la oss si 6% per år. Hvis du derimot låner ut pengene
dine (dvs. binder dem opp på en sparekonto eller kjøper en obligasjon), er
det ikke avgift på din formue. På denne måten blir det mulig å sikre at
ledige penger blir lånt ut til andre til en meget lav (1% til 2%) rente,
fordi folk blir belastet med avgift hvis de ikke låner ut sine ledige
penger, eller ikke bruker dem til å kjøpe varer eller lønne ansatte.
Systemet til Gesell vil altså føre til meget lav utlånsrente, og hurtig
pengesirkulasjon. Fisher foreslo å prøve dette i USA som medisin mot den
depresjonsrammede økonomien, men det ble blokkert av president Roosevelt i
1933.
Dessverre har ikke verden kreative økonomiske hoder av Fishers kaliber i
dag - i hvert fall ikke slike som kommer til orde.
***********
Videre lesning som kan hentes inn via Internett:
Om kræsjet i 1929, se
http://econ161.berkeley.edu/TCEH/Slouch_Crash14.html
Om "100% money", se
http://iisd1.iisd.ca/pcdf/1996/15hotson.htm
Om Gesells pengesystem, se
http://userpage.fu-berlin.de/~roehrigw/gloetzl/howand.htm
og
http://www.transaction.net/money/gc/gc01.html